Jan van der Straet

Rundt 1590 ble det jevnlig sendt tegninger ut fra Firenze - pennetegninger med brune og blå nyanser - beregnet på graveringsverkstedene i Antwerpen. Jan van der Straet sendte rundt fire hundre slike utkast over Alpene; tilbake kom trykte opplag som ble distribuert over hele Europa og helt til Fjernøsten. Denne veien hadde van der Straet først selv gått, i motsatt retning - en maler og grafisk designer, født rundt 1523 i Brugge.

Opplæringen begynte hos faren i Brugge og førte ham til Pieter Aertsens verksted i Antwerpen; i 1545 ble han opptatt som mester i Lukas-lauget. Kort tid etter dro han sørover, ifølge hans biograf Raffaello Borghini via Lyon og Venezia; i Venezia lokket en flamsk vever ved Medici-tapetfabrikken ham videre til Firenze rundt 1550. I Italia ble Jan van der Straet til Giovanni Stradano, latinifisert til Johannes Stradanus.

Fra 1557 var han Giorgio Vasaris nærmeste medarbeider ved utmalingen av Palazzo Vecchio; i et takmaleri i Salone dei Cinquecento fremstår hans selvportrett rett ved siden av Vasari. I 1570 signerte han et maleri til studioloet til Medici-fyrsten Francesco I, hans laboratorium og skattkammer, med «Ioannes Stratensis Flandrus», på norsk: Jan van der Straet, flamingen - opprinnelsen, skrevet ut i fullt uttrykk midt i Medici-palasset. En slik selvtillit hadde sin pris: I Vasaris krets spottet man over den altfor flamske karakteren i bildene hans, og Vasari ville ta fra ham en alterbestilling for Santa Maria Novella - men Stradanus beholdt den.

I 1576 trådte han i tjeneste hos Don Juan de Austria, seierherren fra sjøslaget ved Lepanto, i Napoli, fulgte ham samme år til Nederlandene - den første hjemkomsten etter tjue år - og leverte til sin første store graveringsserie hos Philips Galle førti hesteportretter fra feltmarskalkens stall. Fra 1583 bodde han endelig i Firenze igjen og konsentrerte seg hovedsakelig om trykkmalerier; graveringene ble utført i Antwerpen, hos graverfamiliene Galle og Collaert og hos brødrene Wierix. Fra hans jakt-tapeter til Medici-villaen Poggio a Caiano vokste det frem en jaktens leksikon på 104 ark frem til 1596, «Venationes»-serien. Et av dem: «Menn i tung rustning angriper bjørner ved å stikke dem i vitale organer, tavle 26 fra 'Venationes Ferarum, Avium, Piscium', gravert av Jan Collaert». På arket reiser bjørnene seg opp som brytere mot jegere i skinnende helrustninger; et nedlagt dyr ligger foran i gresset.

På slutten av 1580-tallet utformet han «Nova Reperta», tjue ark om tidens nyvinninger - kompass, krutt, briller, jernur - som først ble utgitt i 1591 i Antwerpen; Inspirasjonen til serien kom fra humanisten Luigi Alamanni, hvis notater står på baksiden av utkastene. Et blad med tittelen «Impressio Librorum» viser nettopp den bransjen som brakte Stradanus’ egne bilder ut i verden: et boktrykkeri i full sving. Til venstre sitter settersene ved bokstavkassene, en gutt legger ut nyutskrevne ark, til høyre presser trykkeren seg inn i trykkpressen; den latinske bildeteksten hyller prosessen med en sammenligning: Slik en enkelt stemme når mange ører, fyller en enkelt skrevet tekst tusen sider.

Samtidig vendte Firenze seg mot Dantes hinsidige verden. I 1587/88 tegnet Stradanus, igjen for Alamanni, en serie om Den guddommelige komedie med hovedvekt på Inferno; i 1588 holdt den unge Galileo Galilei foredrag for Accademia Fiorentina, byens lærde selskap, om form, sted og størrelse på Dantes helvete. Det er i dette klimaet «Kart over helvete, illustrasjon fra Dantes Inferno, 1587» hører hjemme: Helvetes trakten åpner seg som en terrasserte avgrunn, ring etter ring, hver sirkel er merket, bittesmå figurer trenger seg sammen på gesimsen, og ned mot bunnen smalner alt inn til en eneste mørk sjakt. Den planlagte serien med kobberstikk forble ufullført; som kobberstikk ble bare ett enkelt blad publisert, «Dante og Vergil foran Lucifer».

Han arbeidet helt til kort tid før sin død; i 1605 døde han i Firenze og ble begravet i utlendingkapellet i Santissima Annunziata. Bysten ved graven hans, laget etter et portrett av sønnen Scipione, understreker opprinnelsen fra Brugge, og i Schilder-Boeck fra 1604, samlingen av kunstnerbiografier av Karel van Mander, står det, oversatt til tysk, at Flandern kan trøste seg med å ha hatt en så bemerkelsesverdig borger fra Brugge, som med sitt verk gjorde den vakre byen Firenze enda vakrere.

Det er denne fjernhandelen med bilder som utgjør samlingen hans: Gravurer og håndkolorerte gravurer utgjør hoveddelen, og det mest følsomme ved dem er nettopp det som ble lagt til i Antwerpen - linjen fra graveringsstikkeren, som Stradanus selv aldri holdt i hånden; den stammer fra Galle, Collaert og Wierix. Hos Meisterdrucke produserer vi derfor disse bladene uten raster ved hjelp av giclée-teknikken, uten synlige trykkpunkter; hver enkelt graveringslinje fra verkstedene i Antwerpen kommer for seg selv til uttrykk på fint naturhvitt papir, hver skravering, hvert krysslag.