En enslig, snødekt topp som stiger opp fra tåkeskyer – dette bildet har blitt dypt etset inn i Sveits#39; kollektive bevissthet. Men alle som tror at sveitsisk kunst er begrenset til den majestetiske skildringen av alpelandskap undervurderer kompleksiteten og gleden ved eksperimentering som utfoldet seg i studioene mellom Genfersjøen og Bodensjøen. Sveitsiske kunstnere har gjentatte ganger utforsket betydningen av hjem, identitet og natur – og har dermed skapt langt mer enn bare postkortidyller. Sveitsisk kunsthistorie er et kaleidoskop av farger, former og ideer som stadig omformes og gjentatte ganger avslører overraskende fasetter. Ett blikk på Alexandre Calames akvarell «Vierwaldstättersjøen» er nok til å føle hvor dypt naturen tjente som inspirasjonskilde – og likevel er det ikke selve skildringen, men spillet av lys, atmosfære og stemning som gjør verkene hans så spesielle. Calame, en mester i romantikken, visste hvordan han skulle fange dramaet i skyer og det skimrende vannet i delikate lag av farger. Men mens han feiret naturen, våget andre, som Ferdinand Hodler, å gå et skritt videre: Hodlers monumentale oljemalerier er preget av en nesten mystisk symbolikk, der mennesker og landskap blir allegorier for selve livet. Hans rytmiske komposisjoner, som flyter gjennom bildet som bølger, er et uttrykk for en dyp indre bevegelse – og demonstrerer hvor mye sveitsisk kunst alltid er en søken etter det essensielle. Med det 20. århundre åpnet Sveits seg for nye trender. Paul Klee, født i Bern, ble en grenseoverskridende kunstner mellom fantasi og abstraksjon. Hans gouacher og tegninger er som musikalske komposisjoner der linjer danser og farger resonnerer. Klee eksperimenterte med teknikker, materialer og visuelle språk, og hentet inspirasjon fra barndomsminner, drømmer og fremmede kulturer. Verkene hans gjenspeiler åpenheten i Sveits – et land som, selv om det geografisk ligger i hjertet av Europa, alltid har sett utover sine egne grenser kunstnerisk. Fotografi fant også fruktbar jord her tidlig: Robert Frank, som vokste opp i Zürich, revolusjonerte måten vi ser verden på med kameraet sitt. Hans berømte serie «The Americans» ble skapt i USA, men hans presise, til tider melankolske syn på hverdagen er forankret i den sveitsiske følsomheten for nyanser og det uspektakulære. Det som gjør sveitsisk kunst så unik er kanskje nettopp denne sammenstillingen av tradisjon og innovasjon, av stillhet og nye begynnelser. I Giovanni Giacomettis trykk gløder fargene som nysnø, mens Meret Oppenheims tegninger leker med surrealistiske elementer og visker ut grensene mellom drøm og virkelighet. Gang på gang møter man i sveitsisk kunst trangen til å stille spørsmål ved det synlige og avsløre det usynlige – enten det er i de fine linjene i en etsning, den dristige fargepåføringen i et oljemaleri, eller den eksperimentelle leken med fotografi og collage. Sveits, så lite som det kan se ut på kartet, er et enormt land fullt av overraskelser innen kunst, hvor tradisjon og avantgarde, natur og ideer, håndverk og visjon kombineres for å danne en fascinerende helhet. De som legger ut på denne reisen, vil oppdage ikke bare bilder, men hele verdener – og kanskje også en del av seg selv.