Den røde vognen glir inn i bildet i en eneste lang kurve, som om den straks skal kjøre ut av rammen. Overfor den åpner tunnelmunningen seg som en svart sirkel, og over den strekker hvelvets ribber seg som en vifte over hele bildets bredde. Cyril Edward Power, født i London i 1872, fremstiller denne T-banescenen rundt 1932 som et fargelinoltrykk - han er en av de toneangivende skikkelsene i Grosvenor School, den londonske trykkergruppen som oversatte tempo, trafikk og storbyens rytme til bølgende, nesten musikalske former. Her står bevegelsen stille, men den ligger i hver eneste linje: i de hengende informasjonstavlene, i de buede perrongkanter, i den ensomme, mørke figuren som strekker ut armen etter noe og gir den mennesketomme stasjonen en målestokk. Nederst til høyre løper den håndskrevne tittelen med nummerering og signatur - et stykke verkhistorie som reproduksjonen ikke retusjerer bort.
Beveger man hodet foran flaten, skjer det noe med det svarte: Tunnelåpningen og passasjerens silhuett sluker lyset nesten fullstendig, mens et mykt skinn glir over de lyse hvelvpartiene. Det er nettopp dette det satinert lerretet Leonardo passer til - glansen ligger aldri flatt på bildet, den vandrer, og de dype fargelagene i linoleumsnittet beholder sin matte, grafiske tetthet. Den svarte rammen «Dacey» med «Wendy»-fileten som et smalt indre trinn avgrenser bildet på 41 x 36 cm på en diskret måte; ærlig talt trenger dette motivet ikke mer enn det. Til slutt blir blikket uansett fanget av tunnelhullet - dette mørke punktet som hele bildets arkitektur konvergerer mot.
×
+43 4257 29415
support@meisterdrucke.com
Mo-Do: 7:00 - 16:00 | Fr: 7:00 - 13:00
