Landskapet er lagdelt i horisontale lag: nederst et snøfelt, over det en nesten svart stripe med bar buskvegetasjon, bak den den snødekte fjellkjeden, og øverst en blek himmel. Og på tvers av disse stive båndene svever to kvinner, uten noe som bærer dem - deres løse, rødbrune hår trekker seg etter dem som røyk og setter seg fast i de mørke grenene. Segantini maler her ikke en fortelling med begynnelse og slutt, men en tilstand: kulde, vektløshet, en tilstand mellom søvn og straff. Lyset forblir dempet, fargene holder seg innenfor grått, beige og brutt hvitt; bare håret og hudfargene setter varme toner som kontrast. Den som ser nærmere etter, oppdager til venstre i mørket en tredje, halvt oppløst skikkelse - bildet avslører figurene sine bare motvillig.
På det satinert lerretet «Leonardo», spent opp i formatet 68 x 39 cm uten ramme, får nettopp denne tilstanden en håndgripelig side. Når blikket glir over den mørke krattstripen, kommer et finkornet relieff til syne: De mange korte strekene som Segantini har brukt til å tegne grenverket, fremstår som lett opphøyde prikker og tråder på lerretet, mens himmelen over dem forblir flat og rolig. Ved den øvre bildekanten ligger lerretets struktur åpen under det lyse grå, og de rissede fjellryggene virker nesten som om de er skrapet inn i stedet for trykt. Motivet fortsetter rent rundt kantene på kilerammen, og snøfeltet strekker seg videre til siden.
Slik henger bildet som et flatt objekt på veggen, uten glass, uten passepartout - og nettopp det kler det, fordi ingenting kommer mellom øyet og lerretet. Det man blir hengende ved, er de hårfine, svingete trådene: De forblir lesbare helt til den siste løkken, og man følger dem nesten uvilkårlig fra figurens varme rødbrune farge og over til de svarte grenene.
×
+43 4257 29415
support@meisterdrucke.com
Mo-Do: 7:00 - 16:00 | Fr: 7:00 - 13:00
