München - Isaren

Langs Isar renner vannet som et kjølig bånd ned i dypet, flankert av en bredde hvis skrånende skråning nesten opptar hele den høyre halvdelen av bildet; brede streker av grønt, blått, grått og sandgult former skråningen, mens en oransje bro ligger under den bleke himmelen på den andre siden av elven. Kandinsky bygger opp utsikten over München fra 1901 ikke av glatte flater, men av synlige fargepartier: Mørke trekroner samler seg til høyre over skråningen, elveleiet skråner mot venstre, og mellom disse to polene fører en lys sti til broen, slik at landskapet fremstår både som fast og i bevegelse. Spesielt de brå overgangene mellom rustoransje og blått gir scenen et urolig preg; selv himmelen virker ikke tom, men gjennomsyret av grått, fiolett og små varme innslag.

I denne utførelsen på Leonardo-lerret (satin) innrammer Lena bildet uten passepartout - og det er nettopp det denne rammen fra Academie-serien gjør: Den rammer inn, verken mer eller mindre. Med en bredde på bare 18 millimeter er den gylne rammen på 48 x 67 centimeter knapt mer enn et snev av avgrensning, noe som kler det kraftfulle maleriet godt, fordi det ikke konkurrerer med noen annen masse; men de 26 millimeterne i høyden på det høyeste punktet gir rammen likevel nok tyngde. Den som ønsker å se mer av maleriet enn av rammen, er på rett sted her. Fargemessig skjer det absolutt noe: Det matte gullet ligger rett ved siden av de blågrå partiene av vann og himmel og lar deres kjølighet tre tydeligere frem, men ved broen kommer den påfallende nær broens oker- og oransjefarger, slik at det nesten oppstår en overgang fra den malte bredden til rammen ved den øvre horisonten. Nederst danner derimot de mørke grønne flatene en skarp kant mot gullet, og de fine mørke punktene i gullrammen hindrer at fargen fremstår som for ny i forhold til Kandinskys brutt fargespekter.

I det øvre høyre hjørnet kommer dette forholdet tydeligst til uttrykk: Det varme gullet grenser der samtidig til svartgrønt, kobberfarget oransje og en liten flekk himmelblått - det er på dette stedet jeg blir lengst oppholdt når jeg betrakter verket.