| Født | 1876 (Kurume) |
| Død | 1950 (Shimo-Ochiai) |
| Nasjonalitet | Japan |
| Epoker | Shin-hanga, Yōga |
| Yrke | grafiker, kunstmaler |
| Familie | Ektefelle: Fujio Yoshida Barn: Hodaka Yoshida, Tōshi Yoshida |
| Lærer for | Soritsu Tamura, Koyama Shōtarō |
| Kjente verk | Sailing Boats (1926), Road with Ox Cart and Coolies, Nude Woman with Lions (1909), Harbor View, Sailboats on the Inland Sea |
| Museer | Cleveland Museum of Art |
Læreboken som forklarte det japanske fargetresnittet for verden, utkom i 1939 med den engelske tittelen «Japanese Wood-Block Printing». Den var skrevet av Yoshida Hiroshi, en japansk maler og tresnittkunstner som hadde malt akvareller og oljemalerier i halve sitt yrkesliv før han lot den første trykkblokken skjære. Dette livet hadde begynt 19. september 1876 i Kurume på den sørlige øya Kyushu, der han ble født som Ueda Hiroshi. Navnet Yoshida bar han etter at tegnelæreren Yoshida Kasaburo adopterte ham i 1891. I 1890-årene studerte han maleri i europeisk stil, først i Kyoto, deretter ved den private Fudosha-skolen i Tokyo.
I 1899 gjorde han denne utdannelsen til et vågestykke. Sammen med malerkollegaen Nakagawa Hachiro gikk han om bord i Yokohama med kurs for Amerika, med enveisbilletter, reisepenger for én måned og sine egne akvareller i bagasjen. Underveis brøt det ut brann om bord. Både mennene og bildene overlevde. Samme år stilte Detroit Museum of Art ut 92 av akvarellene hans, og byens innbyggere kjøpte gjennom en offentlig innsamling Yoshidas store blad «Minner fra Japan» til museet for 500 dollar. En utstilling i Boston innbrakte nærmere 3000 dollar tidlig i 1900. Deretter fulgte verdensutstillingen i Paris og en bronsemedalje i St. Louis i 1904. Den unge japaneren hadde lært Vestens malerkunst og solgte den med suksess tilbake til Vesten.
Tresnittet, hjemlandets klassiske trykkteknikk, tok han først fatt på som 44-åring. I 1920 utformet han de første bladene for forleggeren Watanabe Shozaburo. I 1923 ødela det store Kanto-jordskjelvet, som la Tokyo i ruiner, forleggerens verksted og trykkblokkene. Yoshida reiste deretter på nytt gjennom Amerika og Europa, vendte tilbake i august 1925 og gjorde seg uavhengig av forleggere. Han opprettet sitt eget verksted og ansatte, i tråd med den japanske trykktradisjonen, egne skjærere og trykkere som arbeidet under hans strenge oppsyn. Bladene han personlig overvåket trykkingen av, bærer jizuri-seglet, som på norsk betyr «selvtrykt». Trykkene hans gjennomgikk uvanlig mange fargeomganger, i gjennomsnitt rundt tretti og i enkelte tilfeller nærmere hundre. Til «Plum Gateway» fra 1935, en gårdsport i Ome nær Tokyo med et blomstrende plommetre, oppga han selv 14 blokker og 55 omganger. Enkelte blokker ble altså påført farge og trykt flere ganger.
Denne innsatsen blir tydeligst der lyset faller på vann. I «Kagurazakadôri om natten, etter regnet» fra 1929, et blad fra serien «Tolv scener fra Tokyo», hviler en dypblå nattehimmel over en handlegate. Lykter og opplyste skilt henger i mørket mellom trefasadene, en fruktbod gløder oransje, og hele rekken av lys vender tilbake som et taggete flimmer i den våte brosteinen. Regnet er over, men gaten fortsetter å virke som et speil. «Sarusawa-dammen» fra 1933 fører den samme tanken inn i den lyse dagen. Over dammen i Nara reiser Kofukujis femetasjes pagode seg, pilegrener henger inn i bildet, og i det bleke vannet står pagoden enda en gang. Og «The Golden Pavilion (Kinkaku)», også fra 1933, plasserer tempelet i Kyoto slik ved dammen at speilbildet i det grønnlige vannet fyller den nedre halvdelen av bladet.
Han fant motivene til fots. Yoshida var en lidenskapelig fjellklatrer og tilbrakte nesten halve året på skissereiser. Rundt 1930 førte en lang reise ham helt til India og Sørøst-Asia, og den resulterte i 32 trykk. Hans mest produktive år var likevel 1926, med 41 trykk, blant dem serier fra Seto-innsjøen, De japanske alpene og Fuji. Samme år skapte han «Kumoi kirsebærtrær (Kumoi sakura)», et enormt tresnittblad på 58,4 ganger 74,5 centimeter som på grunn av størrelsen måtte fordeles på tre blokkdeler. Omtrent femti avtrykk ble laget. Forbildet var et 27 år gammelt verk, akvarellen «Minner fra Japan», som Detroit hadde kjøpt i 1899. Bladet viser kvinner under blomstrende kirsebærtrær på Yoshino-fjellet i måneskinn.
Kunsttrykkene basert på disse bladene fremstilles hos Meisterdrucke med giclée-metoden, i høyeste oppløsning og i et bevisst langsomt tempo. Ved siden av Yoshidas arbeidsmåte, som viet dusinvis av omganger til ett enkelt motiv, står dermed en metode som også tar seg god tid.
Yoshida trykte sitt siste egne tresnitt i 1946. I 1947 valgte kunstnerforeningen Taiheiyo Gakai ham til president. Våren 1950 foretok han en siste reise til Izu og Nagaoka og vendte deretter tilbake til Tokyo, der han døde 5. april 1950. Det han hadde bygget opp, forble i familien. Hans kone Fujio malte, og sønnene Toshi og Hodaka ble begge tresnittkunstnere. Den yngste, som ble født i 1926, farens mest produktive år, hadde han oppkalt etter favorittfjellet Hotaka.
Side 1 / 1
| Født | 1876 (Kurume) |
| Død | 1950 (Shimo-Ochiai) |
| Nasjonalitet | Japan |
| Epoker | Shin-hanga, Yōga |
| Yrke | grafiker, kunstmaler |
| Familie | Ektefelle: Fujio Yoshida Barn: Hodaka Yoshida, Tōshi Yoshida |
| Lærer for | Soritsu Tamura, Koyama Shōtarō |
| Kjente verk | Sailing Boats (1926), Road with Ox Cart and Coolies, Nude Woman with Lions (1909), Harbor View, Sailboats on the Inland Sea |
| Museer | Cleveland Museum of Art |
Læreboken som forklarte det japanske fargetresnittet for verden, utkom i 1939 med den engelske tittelen «Japanese Wood-Block Printing». Den var skrevet av Yoshida Hiroshi, en japansk maler og tresnittkunstner som hadde malt akvareller og oljemalerier i halve sitt yrkesliv før han lot den første trykkblokken skjære. Dette livet hadde begynt 19. september 1876 i Kurume på den sørlige øya Kyushu, der han ble født som Ueda Hiroshi. Navnet Yoshida bar han etter at tegnelæreren Yoshida Kasaburo adopterte ham i 1891. I 1890-årene studerte han maleri i europeisk stil, først i Kyoto, deretter ved den private Fudosha-skolen i Tokyo.
I 1899 gjorde han denne utdannelsen til et vågestykke. Sammen med malerkollegaen Nakagawa Hachiro gikk han om bord i Yokohama med kurs for Amerika, med enveisbilletter, reisepenger for én måned og sine egne akvareller i bagasjen. Underveis brøt det ut brann om bord. Både mennene og bildene overlevde. Samme år stilte Detroit Museum of Art ut 92 av akvarellene hans, og byens innbyggere kjøpte gjennom en offentlig innsamling Yoshidas store blad «Minner fra Japan» til museet for 500 dollar. En utstilling i Boston innbrakte nærmere 3000 dollar tidlig i 1900. Deretter fulgte verdensutstillingen i Paris og en bronsemedalje i St. Louis i 1904. Den unge japaneren hadde lært Vestens malerkunst og solgte den med suksess tilbake til Vesten.
Tresnittet, hjemlandets klassiske trykkteknikk, tok han først fatt på som 44-åring. I 1920 utformet han de første bladene for forleggeren Watanabe Shozaburo. I 1923 ødela det store Kanto-jordskjelvet, som la Tokyo i ruiner, forleggerens verksted og trykkblokkene. Yoshida reiste deretter på nytt gjennom Amerika og Europa, vendte tilbake i august 1925 og gjorde seg uavhengig av forleggere. Han opprettet sitt eget verksted og ansatte, i tråd med den japanske trykktradisjonen, egne skjærere og trykkere som arbeidet under hans strenge oppsyn. Bladene han personlig overvåket trykkingen av, bærer jizuri-seglet, som på norsk betyr «selvtrykt». Trykkene hans gjennomgikk uvanlig mange fargeomganger, i gjennomsnitt rundt tretti og i enkelte tilfeller nærmere hundre. Til «Plum Gateway» fra 1935, en gårdsport i Ome nær Tokyo med et blomstrende plommetre, oppga han selv 14 blokker og 55 omganger. Enkelte blokker ble altså påført farge og trykt flere ganger.
Denne innsatsen blir tydeligst der lyset faller på vann. I «Kagurazakadôri om natten, etter regnet» fra 1929, et blad fra serien «Tolv scener fra Tokyo», hviler en dypblå nattehimmel over en handlegate. Lykter og opplyste skilt henger i mørket mellom trefasadene, en fruktbod gløder oransje, og hele rekken av lys vender tilbake som et taggete flimmer i den våte brosteinen. Regnet er over, men gaten fortsetter å virke som et speil. «Sarusawa-dammen» fra 1933 fører den samme tanken inn i den lyse dagen. Over dammen i Nara reiser Kofukujis femetasjes pagode seg, pilegrener henger inn i bildet, og i det bleke vannet står pagoden enda en gang. Og «The Golden Pavilion (Kinkaku)», også fra 1933, plasserer tempelet i Kyoto slik ved dammen at speilbildet i det grønnlige vannet fyller den nedre halvdelen av bladet.
Han fant motivene til fots. Yoshida var en lidenskapelig fjellklatrer og tilbrakte nesten halve året på skissereiser. Rundt 1930 førte en lang reise ham helt til India og Sørøst-Asia, og den resulterte i 32 trykk. Hans mest produktive år var likevel 1926, med 41 trykk, blant dem serier fra Seto-innsjøen, De japanske alpene og Fuji. Samme år skapte han «Kumoi kirsebærtrær (Kumoi sakura)», et enormt tresnittblad på 58,4 ganger 74,5 centimeter som på grunn av størrelsen måtte fordeles på tre blokkdeler. Omtrent femti avtrykk ble laget. Forbildet var et 27 år gammelt verk, akvarellen «Minner fra Japan», som Detroit hadde kjøpt i 1899. Bladet viser kvinner under blomstrende kirsebærtrær på Yoshino-fjellet i måneskinn.
Kunsttrykkene basert på disse bladene fremstilles hos Meisterdrucke med giclée-metoden, i høyeste oppløsning og i et bevisst langsomt tempo. Ved siden av Yoshidas arbeidsmåte, som viet dusinvis av omganger til ett enkelt motiv, står dermed en metode som også tar seg god tid.
Yoshida trykte sitt siste egne tresnitt i 1946. I 1947 valgte kunstnerforeningen Taiheiyo Gakai ham til president. Våren 1950 foretok han en siste reise til Izu og Nagaoka og vendte deretter tilbake til Tokyo, der han døde 5. april 1950. Det han hadde bygget opp, forble i familien. Hans kone Fujio malte, og sønnene Toshi og Hodaka ble begge tresnittkunstnere. Den yngste, som ble født i 1926, farens mest produktive år, hadde han oppkalt etter favorittfjellet Hotaka.