I 1910 så verden annerledes ut. William Davis Hassler kom til New York fra en liten by i Pennsylvania med sin kone og sønn i 1905 og jobbet der fra 1909 som profesjonell fotograf. Eiendomsmegler Joseph P. Day, som allerede hadde solgt store deler av Brooklyn og Queens, så fremtiden i Bronx. «Mannen som solgte Bronx» ga Hassler i oppdrag å fotografere Bronx, ubebygde eiendommer, men også Bronx som allerede var bygget på. Hassler tok bilder av elektriske systemer, nærbilder av elektriske deler som en lampesokkel og bilder relatert til elektrisitet, som vakkert (elektrisk) opplyste gater og butikkvinduer for elektriske selskaper i New York. Et spektakulært bilde viser Manhattan Bridge ovenfra, fotografert fra Brooklyn Tower, med de gamle bryggene ved East River i bakgrunnen.
I mange av de mer enn 5000 bildene som er bevart i New-York Historical Society, spiller imidlertid Hasslers familie og hans Inwood-nabolag hovedrollen. Inwood er det nordligste nabolaget på Manhattan, avgrenset av Hudson River i vest og Harlem River i nord og øst. På den tiden hadde Inwood fortsatt en nesten landlig, provinsiell karakter. Hassler fotograferte parker, skoleklasser, brannbiler, dampende på gammeldags vis og fortsatt trukket av hester, nabolagets på en eller annen måte "opprinnelig amerikanske" politimannpar, husrekker, gater, og også de mange uasfalterte veiene, fabrikkene, naust på Harlem River, utfluktsbåter, fellesskapsfestivaler. Mange bilder viser leiligheten hans, hverdagen inne og ute, familiefeiringer, familien i kolonihagen, utflukter og, i mange bilder, sønnen hans, kattene hans Reddy og Peach: Peach in a basket midt i et stilleben av maiskolber og tomater; William Gray, rundt åtte år gammel, sover godt med en bamse i armene; William Gray og katten Reddy spiser frokost ved det lille barnebordet. Scenene ser ut som øyeblikksbilder – men: Hvert bilde ble nøye iscenesatt. På barnas kattefrokost brenner et stearinlys dekorativt ved siden av en pakke «Quakers Puffed Rice Cereal», en typisk amerikansk ferdiglaget morgengrøt – bildet var trolig et bestillingsreklameskudd. Å fange guttens skremte og forbløffede blikk når katten setter seg opp for å slikke melk fra det lille bordet – det er Hasslers store fotokunst.
Fordi: spontant ta bilder med mobilen? Det eksisterte ikke i 1915. William Davis Hassler brukte Kodak nr. 8 Cirkut-antrekk for profesjonelle som til og med kunne ta panoramabilder i 180 graders vinkel med et stativ. Hele kamerautstyret veide rundt 20 kilo. Og i analog fotografering var det negativer som måtte fremkalles først. Hassler brukte glassplater, det vanligste fotografiske mediet, før rullbar celluloidfilm kunne gi god fotografisk kvalitet. Glassplatene ble belagt med en lysfølsom emulsjon – en film laget av svart-hvitt gelatin – og utviklet til et negativ etter at bildet ble tatt. Eksponeringstidene og dermed selve opptaket var betydelig lengre enn i dag, derfor trengtes stativ. På den annen side produserer glassplateprosessen svart-hvitt-bilder med vakre gråtoner og områder med uskarphet samtidig som den opprettholder et høyt detaljnivå.
Hvorfor berører Hasslers fotografier oss? Er det et tilbakeblikk inn i fortiden vår, inn i en for lengst borte verden i New York?
I 1910 så verden annerledes ut. William Davis Hassler kom til New York fra en liten by i Pennsylvania med sin kone og sønn i 1905 og jobbet der fra 1909 som profesjonell fotograf. Eiendomsmegler Joseph P. Day, som allerede hadde solgt store deler av Brooklyn og Queens, så fremtiden i Bronx. «Mannen som solgte Bronx» ga Hassler i oppdrag å fotografere Bronx, ubebygde eiendommer, men også Bronx som allerede var bygget på. Hassler tok bilder av elektriske systemer, nærbilder av elektriske deler som en lampesokkel og bilder relatert til elektrisitet, som vakkert (elektrisk) opplyste gater og butikkvinduer for elektriske selskaper i New York. Et spektakulært bilde viser Manhattan Bridge ovenfra, fotografert fra Brooklyn Tower, med de gamle bryggene ved East River i bakgrunnen.
I mange av de mer enn 5000 bildene som er bevart i New-York Historical Society, spiller imidlertid Hasslers familie og hans Inwood-nabolag hovedrollen. Inwood er det nordligste nabolaget på Manhattan, avgrenset av Hudson River i vest og Harlem River i nord og øst. På den tiden hadde Inwood fortsatt en nesten landlig, provinsiell karakter. Hassler fotograferte parker, skoleklasser, brannbiler, dampende på gammeldags vis og fortsatt trukket av hester, nabolagets på en eller annen måte "opprinnelig amerikanske" politimannpar, husrekker, gater, og også de mange uasfalterte veiene, fabrikkene, naust på Harlem River, utfluktsbåter, fellesskapsfestivaler. Mange bilder viser leiligheten hans, hverdagen inne og ute, familiefeiringer, familien i kolonihagen, utflukter og, i mange bilder, sønnen hans, kattene hans Reddy og Peach: Peach in a basket midt i et stilleben av maiskolber og tomater; William Gray, rundt åtte år gammel, sover godt med en bamse i armene; William Gray og katten Reddy spiser frokost ved det lille barnebordet. Scenene ser ut som øyeblikksbilder – men: Hvert bilde ble nøye iscenesatt. På barnas kattefrokost brenner et stearinlys dekorativt ved siden av en pakke «Quakers Puffed Rice Cereal», en typisk amerikansk ferdiglaget morgengrøt – bildet var trolig et bestillingsreklameskudd. Å fange guttens skremte og forbløffede blikk når katten setter seg opp for å slikke melk fra det lille bordet – det er Hasslers store fotokunst.
Fordi: spontant ta bilder med mobilen? Det eksisterte ikke i 1915. William Davis Hassler brukte Kodak nr. 8 Cirkut-antrekk for profesjonelle som til og med kunne ta panoramabilder i 180 graders vinkel med et stativ. Hele kamerautstyret veide rundt 20 kilo. Og i analog fotografering var det negativer som måtte fremkalles først. Hassler brukte glassplater, det vanligste fotografiske mediet, før rullbar celluloidfilm kunne gi god fotografisk kvalitet. Glassplatene ble belagt med en lysfølsom emulsjon – en film laget av svart-hvitt gelatin – og utviklet til et negativ etter at bildet ble tatt. Eksponeringstidene og dermed selve opptaket var betydelig lengre enn i dag, derfor trengtes stativ. På den annen side produserer glassplateprosessen svart-hvitt-bilder med vakre gråtoner og områder med uskarphet samtidig som den opprettholder et høyt detaljnivå.
Hvorfor berører Hasslers fotografier oss? Er det et tilbakeblikk inn i fortiden vår, inn i en for lengst borte verden i New York?
Side 1 / 4