Gaspard-Felix Tournachon alias Nadar var en av de første portrettfotografene. Hans vei begynte i Lyon, Frankrike, hvor han falt ut av medisinstudiet for å bli journalist. For å gjøre dette flyttet han tilbake til fødestedet i Paris i 1839. Først klarte han ikke å lage sin egen karriere. Han prøvde seg på tegning, på teatret og også i industrien til han opprettet det satiriske magasinet "La Revue Comique" i 1849, der han rettet seg mot Paris-kommunen med forskjellige kunstnere ved hjelp av illustrasjoner. Hans halvbror Adrien alias Nadar jeune, som tidligere trente med maleren Picot gjennom Nadars forhold, var også en av kunstnerne.
34 år gammel giftet han seg med Ernestine, 16 år yngre. Samme år viet han seg til fotografering. Hans fokus var på den psykologiske innspillingen av modellene hans. "For å skape et intimt bilde og ikke bare et banalt portrett, resultatet av ren tilfeldighet, må du sette deg selv i modellens sko, du må forstå tankene dine og til og med karakteren din," beskriver Nadar for å kunne forklare arbeidsmetoden hans. For å oppnå dette pratet Nadar noen ganger i timevis til modellen fikk en mer uformell holdning. På den tiden var dette ikke spesielt lett da modellen måtte ta en pause foran linsen i noen sekunder. Han brukte blant annet også tilbehør som hjalp modellen til å roe seg ned, men var usynlig på bildet. Hans klientell besto særlig av fremtredende forfattere, hvorav noen var venner med.
Nadar tok de første flybildene i slaget ved Solferino. For dette konstruerte han et skrueluftskip som inspirerte Jules Verne til å skrive romanen "Fem uker i en ballong". Fire år senere reiste Nadar med kona i luftskipet fra Paris til Hannover, men krasjet, slik at både han og kona måtte innlegges på sykehus med alvorlige skader. Likevel elsket han luftfart så høyt at han samme år ble president for det nystiftede "Société d'encouragement de la navigation aérienne au moyen du plus lourd que l'air", som fremmet byggingen av flygende maskiner. Han oppnådde endelig berømmelse for sine lange eksponeringer i katakombene i Paris.
Hans eneste sønn Paul fulgte i farens fotspor og overtok studioet etter farens død.
Gaspard-Felix Tournachon alias Nadar var en av de første portrettfotografene. Hans vei begynte i Lyon, Frankrike, hvor han falt ut av medisinstudiet for å bli journalist. For å gjøre dette flyttet han tilbake til fødestedet i Paris i 1839. Først klarte han ikke å lage sin egen karriere. Han prøvde seg på tegning, på teatret og også i industrien til han opprettet det satiriske magasinet "La Revue Comique" i 1849, der han rettet seg mot Paris-kommunen med forskjellige kunstnere ved hjelp av illustrasjoner. Hans halvbror Adrien alias Nadar jeune, som tidligere trente med maleren Picot gjennom Nadars forhold, var også en av kunstnerne.
34 år gammel giftet han seg med Ernestine, 16 år yngre. Samme år viet han seg til fotografering. Hans fokus var på den psykologiske innspillingen av modellene hans. "For å skape et intimt bilde og ikke bare et banalt portrett, resultatet av ren tilfeldighet, må du sette deg selv i modellens sko, du må forstå tankene dine og til og med karakteren din," beskriver Nadar for å kunne forklare arbeidsmetoden hans. For å oppnå dette pratet Nadar noen ganger i timevis til modellen fikk en mer uformell holdning. På den tiden var dette ikke spesielt lett da modellen måtte ta en pause foran linsen i noen sekunder. Han brukte blant annet også tilbehør som hjalp modellen til å roe seg ned, men var usynlig på bildet. Hans klientell besto særlig av fremtredende forfattere, hvorav noen var venner med.
Nadar tok de første flybildene i slaget ved Solferino. For dette konstruerte han et skrueluftskip som inspirerte Jules Verne til å skrive romanen "Fem uker i en ballong". Fire år senere reiste Nadar med kona i luftskipet fra Paris til Hannover, men krasjet, slik at både han og kona måtte innlegges på sykehus med alvorlige skader. Likevel elsket han luftfart så høyt at han samme år ble president for det nystiftede "Société d'encouragement de la navigation aérienne au moyen du plus lourd que l'air", som fremmet byggingen av flygende maskiner. Han oppnådde endelig berømmelse for sine lange eksponeringer i katakombene i Paris.
Hans eneste sønn Paul fulgte i farens fotspor og overtok studioet etter farens død.
Side 1 / 5