Midt på 1800-tallet medførte store endringer for Paris. Borte er dagene med trange og mørke gater. Borte er søppel og morass som formet bybildet og fikk det fine samfunnet til å henge i sine edle salonger. Boulevardene ble bredere og utvidet. Baron Hausmann formet bybildet til metropolen så fremtidsrettet at den har endret seg lite til i dag. De nye gatene inviterte til å spasere, og samfunnets medlemmer tok ikke lang tid å spørre. På ettermiddagen ruslet du gjennom de moderne gatene i fasjonable klær og så og ble sett. Gatene ble rammen for de fantastiske produksjonene. Jean Béraud blandet seg med det berømte selskapet. Jean er en sjarmerende gentleman, og det er lett for ham å gå blant de kultiverte barnevognene og fange scenene i det parisiske hverdagen og oppleve dem i sin mest produktive kreative periode. Béraud dokumenterte hverdagen i Belle Époque-tiden på byens boulevarder.
Mange impresjonister forlot byen i disse tider og foretrakk det rolige området for sine kunststudier. Béraud elsket livligheten mellom Champs-Elysées, Montmartre og de lange bredden av Seinen. Sammen med Édouard Manet og Edgar Degas ble det dannet et kunstnersamfunn som ga hverandre inspirasjon og stimulering. Så Béraud gikk bort fra skildringen av selvpromotører og fanget hverdagslige scener. Barn som forlot skolen og kvinner som kjempet mot vinden, hvert samtidsemne ble viktig. For å fange nøyaktig disse scenene autentisk, satte maleren et studio i en taxi. Skjult bak et gardin for å beskytte deg mot nysgjerrige øyne, lerretet på forsetet og fargepaletten ved siden av maleren på baksetet. Jean ønsket å fange karakterene sine i et intetanende øyeblikk uten å posere og flørt. En ukonvensjonell metode, men det var nettopp med disse verkene Béraud oppnådde den største berømmelsen uten å måtte overvinne sin egen beskjedenhet og sjenanse.
Belle Époque står for en tid der kunsten var utsatt for store endringer. Art Nouveau begynte og teatre og metrostasjoner viste et moderne ansikt. Verdensutstillingen viste tydelig posisjonen som Paris hadde for kunst og kultur. Hele Paris vibrerte av glede. Interessant nok hadde Béraud bestemt seg for å vie seg til å male religiøse emner. Béraud komponerte religiøse figurer med en moderne setting. De kontroversielle maleriene ble ikke sett uten kritikk i kunstmiljøene og førte kunstneren til en udrømmet popularitet i samfunnet.
Midt på 1800-tallet medførte store endringer for Paris. Borte er dagene med trange og mørke gater. Borte er søppel og morass som formet bybildet og fikk det fine samfunnet til å henge i sine edle salonger. Boulevardene ble bredere og utvidet. Baron Hausmann formet bybildet til metropolen så fremtidsrettet at den har endret seg lite til i dag. De nye gatene inviterte til å spasere, og samfunnets medlemmer tok ikke lang tid å spørre. På ettermiddagen ruslet du gjennom de moderne gatene i fasjonable klær og så og ble sett. Gatene ble rammen for de fantastiske produksjonene. Jean Béraud blandet seg med det berømte selskapet. Jean er en sjarmerende gentleman, og det er lett for ham å gå blant de kultiverte barnevognene og fange scenene i det parisiske hverdagen og oppleve dem i sin mest produktive kreative periode. Béraud dokumenterte hverdagen i Belle Époque-tiden på byens boulevarder.
Mange impresjonister forlot byen i disse tider og foretrakk det rolige området for sine kunststudier. Béraud elsket livligheten mellom Champs-Elysées, Montmartre og de lange bredden av Seinen. Sammen med Édouard Manet og Edgar Degas ble det dannet et kunstnersamfunn som ga hverandre inspirasjon og stimulering. Så Béraud gikk bort fra skildringen av selvpromotører og fanget hverdagslige scener. Barn som forlot skolen og kvinner som kjempet mot vinden, hvert samtidsemne ble viktig. For å fange nøyaktig disse scenene autentisk, satte maleren et studio i en taxi. Skjult bak et gardin for å beskytte deg mot nysgjerrige øyne, lerretet på forsetet og fargepaletten ved siden av maleren på baksetet. Jean ønsket å fange karakterene sine i et intetanende øyeblikk uten å posere og flørt. En ukonvensjonell metode, men det var nettopp med disse verkene Béraud oppnådde den største berømmelsen uten å måtte overvinne sin egen beskjedenhet og sjenanse.
Belle Époque står for en tid der kunsten var utsatt for store endringer. Art Nouveau begynte og teatre og metrostasjoner viste et moderne ansikt. Verdensutstillingen viste tydelig posisjonen som Paris hadde for kunst og kultur. Hele Paris vibrerte av glede. Interessant nok hadde Béraud bestemt seg for å vie seg til å male religiøse emner. Béraud komponerte religiøse figurer med en moderne setting. De kontroversielle maleriene ble ikke sett uten kritikk i kunstmiljøene og førte kunstneren til en udrømmet popularitet i samfunnet.
Side 1 / 3