1500-tallet endret fullstendig måten europeere så verden på. Plutselig var det helt ukjente kontinenter og øyer over horisonten som kunne utforskes. Den tids oppdagelsesreisende og kolonister rapporterte om sivilisasjoner, dyr og landskap som ingen hadde sett her før. På bare noen få tiår hadde verden blitt mye større enn europeerne trodde. Dette var en utrolig interessant tid, spesielt for forskere. Gammel kunnskap måtte revurderes og nye problemer løses. Dette inkluderte også å gjøre navigeringen av havet tryggere. De lengre overfartene til Nord- og Sør-Amerika var svært farlige, og de gamle kartene var ikke til hjelp langs kysten av den nye verden. Som et resultat kom mange sjøfolk aldri hjem.
Gerardus Mercator tok på seg dette problemet. Han var en kartograf fra Flandern dedikert til å oppdatere geografiske kart over verden. Mercator samlet informasjon fra en rekke kilder for å lage detaljerte kart over Europa, Amerika og kloden. Ved hjelp av reiserapporter, dagbøker og tegninger laget av mange eventyrere og forskere på den tiden, beregnet han kystlinjene til de nyoppdagede landmassene. Han var en pliktoppfyllende person som var nøye med å sørge for at alt han satte på kartene sine var så naturtro som mulig. For å gjøre reisen så trygg som mulig, fulgte han alltid med på de siste forskningsfunnene.
Nøyaktigheten til kartene hans kan selvsagt ikke sammenlignes med de som er laget med satellitter i dag. Men tatt i betraktning statusen på 1500-tallet, er det desto mer imponerende hvor nærme virkeligheten mange av områdene som er kartlagt av Mercator. Ikke bare hjalp talentet hans sjøfolk og oppdagere, han oppfant også nye teknikker som videreutviklet kartografien. For eksempel fant han opp ordet «atlas» og begynte tradisjonen med å skrive kart i kursiv for å gjøre dem lettere å lese. Han var også en av de første som inkorporerte jordens krumning i sine beregninger, slik at proporsjonene til landmassene ble mer nøyaktig representert.
Kartene hans er ikke bare vitenskapelig interessante, men også visuelt tiltalende. Som vanlig på den tiden er de dekorert med tegninger av skip, sjødyr og planter. Inskripsjoner og trekk ved landskapet, som skog eller fjell, gir informasjon om regionene som er avbildet. Det er utrolig mye detaljer å utforske i hvert av verkene hans. Hvert av kartene hans er ikke bare et hjelpemiddel for navigering, men også et unikt kunstverk å miste deg selv i. Selv om Mercator dessverre aldri var i stand til å fullføre sitt livsverk «Cosmography», er mye av hans arbeid godt bevart, slik at vi fortsatt kan oppdage verden gjennom hans øyne i dag.
1500-tallet endret fullstendig måten europeere så verden på. Plutselig var det helt ukjente kontinenter og øyer over horisonten som kunne utforskes. Den tids oppdagelsesreisende og kolonister rapporterte om sivilisasjoner, dyr og landskap som ingen hadde sett her før. På bare noen få tiår hadde verden blitt mye større enn europeerne trodde. Dette var en utrolig interessant tid, spesielt for forskere. Gammel kunnskap måtte revurderes og nye problemer løses. Dette inkluderte også å gjøre navigeringen av havet tryggere. De lengre overfartene til Nord- og Sør-Amerika var svært farlige, og de gamle kartene var ikke til hjelp langs kysten av den nye verden. Som et resultat kom mange sjøfolk aldri hjem.
Gerardus Mercator tok på seg dette problemet. Han var en kartograf fra Flandern dedikert til å oppdatere geografiske kart over verden. Mercator samlet informasjon fra en rekke kilder for å lage detaljerte kart over Europa, Amerika og kloden. Ved hjelp av reiserapporter, dagbøker og tegninger laget av mange eventyrere og forskere på den tiden, beregnet han kystlinjene til de nyoppdagede landmassene. Han var en pliktoppfyllende person som var nøye med å sørge for at alt han satte på kartene sine var så naturtro som mulig. For å gjøre reisen så trygg som mulig, fulgte han alltid med på de siste forskningsfunnene.
Nøyaktigheten til kartene hans kan selvsagt ikke sammenlignes med de som er laget med satellitter i dag. Men tatt i betraktning statusen på 1500-tallet, er det desto mer imponerende hvor nærme virkeligheten mange av områdene som er kartlagt av Mercator. Ikke bare hjalp talentet hans sjøfolk og oppdagere, han oppfant også nye teknikker som videreutviklet kartografien. For eksempel fant han opp ordet «atlas» og begynte tradisjonen med å skrive kart i kursiv for å gjøre dem lettere å lese. Han var også en av de første som inkorporerte jordens krumning i sine beregninger, slik at proporsjonene til landmassene ble mer nøyaktig representert.
Kartene hans er ikke bare vitenskapelig interessante, men også visuelt tiltalende. Som vanlig på den tiden er de dekorert med tegninger av skip, sjødyr og planter. Inskripsjoner og trekk ved landskapet, som skog eller fjell, gir informasjon om regionene som er avbildet. Det er utrolig mye detaljer å utforske i hvert av verkene hans. Hvert av kartene hans er ikke bare et hjelpemiddel for navigering, men også et unikt kunstverk å miste deg selv i. Selv om Mercator dessverre aldri var i stand til å fullføre sitt livsverk «Cosmography», er mye av hans arbeid godt bevart, slik at vi fortsatt kan oppdage verden gjennom hans øyne i dag.
Side 1 / 2