Franz Hogenberg

Franz Hogenberg, flamsk kobberstikker, etser og kartograf, levde i 1572 som protestantisk trosflyktning i den strengt katolske riksstaden Köln. Der utga han sammen med teologen Georg Braun det første bindet av «Civitates Orbis Terrarum», et bokverk om byer som til slutt skulle omfatte seks bind og over 500 byprospekter fra Europa til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Braun, bokprosjektets drivkraft, sto for organisering, redaksjon og tekster; Hogenberg var hovedstikker og medutgiver. Allerede i forordet ga Braun leserne et merkelig løfte. Foran hver by hadde man plassert skikkelser i landets drakter - også for at tyrkerne, som av sin tro var forbudt å avbilde mennesker, aldri skulle kunne bruke disse planene til erobringstokter. Selv utsmykningen av disse bladene var politikk.

Han kom fra Mechelen i Flandern, der Franz Hogenberg ble født i 1535. Faren, kobberstikkeren Nikolaus Hogenberg, døde tidlig; i 1548 giftet moren seg med boktrykkeren og kartografen Hendrik Terbruggen. Slik vokste sønnen opp i et hjem der kart og trykkplater hørte til hverdagen. I 1560 reiste han gjennom Frankrike, ved årsskiftet 1562/63 undertegnet han som trosflyktning en luthersk bekjennelse i Wesel ved Nedre Rhinen, og i 1568 forviste de spanske myndighetene under hertugen av Alba ham fra Antwerpen, trolig på grunn av protestantiske sympatier. Deretter stakk han i London tittelbladet og hoffportretter til en engelsk bibelutgave av erkebiskop Matthew Parker, blant annet et medaljongportrett av Elisabeth I; broren Remigius, som også var kobberstikker, ble værende i England, mens Franz slo seg ned i Köln. Et livslangt vennskap knyttet ham til Abraham Ortelius i Antwerpen; fra midten av 1560-årene stakk han kart til hans «Theatrum Orbis Terrarum», det første moderne atlaset. Fra 1572 ble Civitates til som et søsterverk viet byene.

Brauns løfte ble innfridd blad for blad. På «Plan over London fra 'Civitates Orbis Terrarum', vol. 1, 1572 (farget gravering på papir)» flyter Themsen bredt gjennom bildet, broen er bebygd med hus, Tower står ved bredden, og foran, på en grønn høyde ved sørbredden, står fire londonere i tidens drakter, som om de nettopp var kommet over fra byen. «Plan of Byzantium, omdøpt til Konstantinopel (Byzantium nunc Constantinopolis) (dagens Istanbul)» brer sultanens by ut mellom vannveiene; i forgrunnen rir en flokk ryttere med lanser forbi, og langs den nedre kanten står medaljongportretter av de osmanske herskerne på rekke - nettopp de tyrkerne Brauns forord omtalte. Også «Palermo, Italia (gravering» følger dette mønsteret, med galeier foran havnen og et omfattende register over kirker, klostre og porter langs bladets nedre kant. Ved siden av murer og havner viser prospektene frem vogner, skip og rettsscener; for Braun og Hogenberg omfattet portrettet av en by også dens økonomiske kraft.

Byprospektene var verkstedets ene halvdel, nyhetene den andre. Fra 1558 skapte Hogenberg de såkalte historiebladene, rundt 470 kobberstikk og etsninger om samtidens hendelser - slag, beleiringer og henrettelser fra de franske religionskrigene og det nederlandske opprøret, ofte utgitt kort tid etter at hendelsene hadde funnet sted. Han regnes derfor som den første store bildereporteren fra disse krigene; forskningen betrakter samtidig bladene hans som visuell historieskrivning som selv grep inn i striden om makt, tro og vold. Et blad fra de franske religionskrigene, «Henrettelse av Amboise-sammensvorne, 25. mars», har datoen i tittelen som i en nyhetsmelding: Foran slottet trenger publikum seg sammen, tilskuere står på murkronene, de dømte henger i portbuen, og på skafottet løfter bøddelen sverdet til hugg. Mannen som stakk slike scener, hadde selv flyktet fra troskonfliktene. Så sent som i 1589, ett år før sin død, utga han i Köln et flygeblad om henrettelsen av Peter Stump, som i sin samtid ble kalt varulven fra Bedburg.

Köln gjorde det aldri lett for ham. I 1570 ble han som ikke-katolikk truet med utvisning, og i 1579 ble han og hans andre kone Agnes Lomar arrestert fordi de hadde deltatt i hemmelige reformerte gudstjenester. Likevel ble han værende, kjøpte i 1585 et hus i Glockengasse og drev et verksted som ble Rhinlandets viktigste kobberstikkerverksted og sentrum for en kartografisk skole i Köln, særlig båret frem av nederlandske trosflyktninger som ham selv. Franz Hogenberg døde i 1590; han ble gravlagt på Geusenkirkegården, den protestantiske kirkegården utenfor bymurene. Verkstedet fortsatte arbeidet, først under enken og deretter under sønnen Abraham. Det siste bindet av Civitates utkom i 1617 - mer enn et kvart århundre etter at den forviste mannen som hadde gitt Europas byer deres store portrett, døde.