Det britiske imperiet, det berømte imperiet der solen aldri går ned, slik britene likte å beskrive det på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet – her ser vi noen av dets mange fasetter. Den mystiske fotograferingskunsten kom opprinnelig fra Frankrike, erkefiendens land, men en stor forbedring kom i 1840 fra William Henry Fox Talbot, en vitenskapelig begavet sønn av en fremtredende engelsk overklassefamilie. Den unge Talbot, som kommer fra en velstående familie, var heldig som kunne vie seg helt til sine private studier i kjemi og fysikk. Med suksess! Fotopioneren lyktes endelig med å utvikle en prosess som gjorde det mulig å reprodusere bildet ved å lage utskrifter av negativet. Denne negativ-positive prosessen ble den grunnleggende fotografiske teknikken. I lang tid hadde den stått i skyggen av daguerreotypien, som hadde vært kjent siden 1839. Den teknisk mer komplekse prosessen, som ga svært vakre, detaljerte bilder, men tvang fotografen til å jobbe med svært giftig kvikksølv og cyaniddamper.
Men ingen fare kunne stoppe triumfen til den nye fotokunsten gjennom verden.
Kategorien "Engelske fotografer" inneholder fotografier av kjente personer som dronning Victoria eller keiserinne Friedrich - kjendiser fra sin tid - men også ukjente mennesker, festlige anledninger, katedraler, palasser, pyramider, samt slummen i London med deres undertrykkende Fattigdom eller bilder fra Boerekrigen. Oppfinnelsen av fotografiet gjorde det mulig for ikke bare de rike å legge igjen et bilde av seg selv for ettertiden. Selv fattigere mennesker hadde nå råd til å få tatt et portrett av seg selv eller sin familie. I de første årene var det fortsatt en alvorlig sak å bli fotografert, og bildene vi har beholdt fra den tiden gjenspeiler det alvoret, den høytideligheten. For mange utgjør det den særegne appellen til opptakene. Et portrett fra det nittende århundre var alltid noe som ble utført med motivets fremtidige fravær i tankene; fraværet av døden. Det var år med høy spedbarnsdødelighet, grusomhetene med tuberkulose og andre uhelbredelige sykdommer. Derfor fikk bare noen få mennesker nå en staselig alderdom. Det var en lengsel etter noe permanent, og fotografering sørget nå for det for alle. Men den nye kunsten ga også muligheten til å dokumentere det som tidligere var forbeholdt de som kunne tegne eller male godt. Kameraets øye var imidlertid uforgjengelig og ubøyelig og fryktet derfor av og til. Tross alt hadde mang en maler fått berømmelse og lojale kunder ved å smigre kundene sine og skildre dem vakrere enn de egentlig var. Sanseorganet av kjøtt og blod var fordervelig, men kameraets kunstige øye var det ikke. Men på slutten av dagen, som alt annet, er skjønnhet i øyet til betrakteren og vakkert er alt som blir sett på med kjærlighet.
Det britiske imperiet, det berømte imperiet der solen aldri går ned, slik britene likte å beskrive det på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet – her ser vi noen av dets mange fasetter. Den mystiske fotograferingskunsten kom opprinnelig fra Frankrike, erkefiendens land, men en stor forbedring kom i 1840 fra William Henry Fox Talbot, en vitenskapelig begavet sønn av en fremtredende engelsk overklassefamilie. Den unge Talbot, som kommer fra en velstående familie, var heldig som kunne vie seg helt til sine private studier i kjemi og fysikk. Med suksess! Fotopioneren lyktes endelig med å utvikle en prosess som gjorde det mulig å reprodusere bildet ved å lage utskrifter av negativet. Denne negativ-positive prosessen ble den grunnleggende fotografiske teknikken. I lang tid hadde den stått i skyggen av daguerreotypien, som hadde vært kjent siden 1839. Den teknisk mer komplekse prosessen, som ga svært vakre, detaljerte bilder, men tvang fotografen til å jobbe med svært giftig kvikksølv og cyaniddamper.
Men ingen fare kunne stoppe triumfen til den nye fotokunsten gjennom verden.
Kategorien "Engelske fotografer" inneholder fotografier av kjente personer som dronning Victoria eller keiserinne Friedrich - kjendiser fra sin tid - men også ukjente mennesker, festlige anledninger, katedraler, palasser, pyramider, samt slummen i London med deres undertrykkende Fattigdom eller bilder fra Boerekrigen. Oppfinnelsen av fotografiet gjorde det mulig for ikke bare de rike å legge igjen et bilde av seg selv for ettertiden. Selv fattigere mennesker hadde nå råd til å få tatt et portrett av seg selv eller sin familie. I de første årene var det fortsatt en alvorlig sak å bli fotografert, og bildene vi har beholdt fra den tiden gjenspeiler det alvoret, den høytideligheten. For mange utgjør det den særegne appellen til opptakene. Et portrett fra det nittende århundre var alltid noe som ble utført med motivets fremtidige fravær i tankene; fraværet av døden. Det var år med høy spedbarnsdødelighet, grusomhetene med tuberkulose og andre uhelbredelige sykdommer. Derfor fikk bare noen få mennesker nå en staselig alderdom. Det var en lengsel etter noe permanent, og fotografering sørget nå for det for alle. Men den nye kunsten ga også muligheten til å dokumentere det som tidligere var forbeholdt de som kunne tegne eller male godt. Kameraets øye var imidlertid uforgjengelig og ubøyelig og fryktet derfor av og til. Tross alt hadde mang en maler fått berømmelse og lojale kunder ved å smigre kundene sine og skildre dem vakrere enn de egentlig var. Sanseorganet av kjøtt og blod var fordervelig, men kameraets kunstige øye var det ikke. Men på slutten av dagen, som alt annet, er skjønnhet i øyet til betrakteren og vakkert er alt som blir sett på med kjærlighet.
Side 1 / 100