| Født | 1799 (Tonbridge) |
| Død | 1871 (Halstead Place) |
| Nasjonalitet | United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland |
| Sjanger | figürliche Kunst |
| Yrke | Fotograf, Illustrator, Botaniker, Schriftsteller, Pflanzensammler, wissenschaftlicher Sammler |
| Familie | Far: John George Children Ektefelle: John Pelly Atkins |
| Medlemskap | Botanical Society of the British Isles |
| Kjente verk | Ferns. Specimen of Cyanotype (1840), Spiraea aruncus (Tyrol) (1851), Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions (1843), Rhodomenia Polycarpa (1853), Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions (1853) |
| Museer | Museum of Fine Arts, Houston, Yale University Art Gallery, Metropolitan Museum of Art, Clark Art Institute, J. Paul Getty Museum |
På gode dager var fem minutter med sol nok, på overskyede dager et kvarter, og så hadde lyset tegnet en alge. Anna Atkins, britisk botaniker og pioner innen fotografiet, samlet plantene selv, skylte dem på stranden, renset dem hjemme med pinsett og mårhårspensel, presset og tørket dem. Det tørkede eksemplaret ble lagt under glass på lyssensitivt preparert papir, og kopieringsrammen ble satt i solen. Først i vannbadet skiftet papiret fra gulgrønt til dypt berlinerblått, og mot det blå kom planten til syne, hvit og hårfin. Omveien hadde en grunn: De spinkleste algene lot seg ikke gjengi nøyaktig nok med tegneblyanten. Derfor tok Atkins i bruk cyanotypien, en blåkopiprosess som John Herschel, en bekjent av faren hennes, hadde offentliggjort i 1842, og lot vekstene avbilde seg selv.
Anna Atkins kom fra Tonbridge i Kent og ble født 16. mars 1799. Moren døde da barnet knapt var tjue måneder gammelt. Faren, naturforskeren John George Children ved British Museum, lot datteren ta del i vitenskapen sin. Tidlig i 1820-årene tegnet Anna mer enn 250 skjellillustrasjoner til hans oversettelse av et verk av den franske naturforskeren Lamarck. Senere opprettet hun sitt eget herbarium, en samling pressede planter, og sendte dokumentasjonseksemplarer til Royal Botanic Gardens i Kew ved London. I 1839 tok Botanical Society of London henne opp som en av sine første kvinnelige medlemmer. Siden 1825 hadde hun vært gift med London-kjøpmannen John Pelly Atkins. Hans virksomhet i Vestindia omfattet kaffeplantasjer på Jamaica der slavebundne mennesker hadde arbeidet. Ekteskapet forble barnløst, og de bodde i London og på Halstead Place ved Sevenoaks.
I oktober 1843 sendte hun ut den første delleveransen av «Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions». Det var historiens første bok illustrert med fotografier, omkring åtte måneder før «The Pencil of Nature» av fotopioneren William Henry Fox Talbot. Den ble aldri solgt. Leveransene ble gjennom ti år sendt privat til institusjoner og fagfolk, blant dem Royal Society, British Museum og botaniske hager. Fordi hver mottaker selv fikk bindene innbundet, er ingen av de bevarte eksemplarene like. Trykte bokstaver leter man forgjeves etter. Tittelbladet, forordet og samtlige bildetekster er cyanotypier av håndskriften hennes. Lappene med tekst ble dynket i olje til papiret ble gjennomskinnelig og bare blekket stengte lyset ute. Forskere anslår at hun egenhendig utførte omkring seks tusen eksponeringer til de få eksemplarene.
«Halydrys siliquosa, ca. 1853» stammer fra dette algeverket. En tangplante stiger opp fra den nedre kanten og bærer belglignende blærer. Hver forgrening ligger fritt og skarpt mot det blå. Da faren døde i 1852, skiftet arbeidet tone. Sommeren etter samlet hun planter sammen med barndomsvenninnen Anne Dixon. Det vitenskapelige leveranseverket ble til private dedikasjonsalbum, og plansjene ble større fordi bregner trenger mer plass enn alger. I 1853 laget hun et album med britiske og utenlandske bregner, i 1854 et med blomsterplanter og bregner til Anne Dixon, og i 1861 et tredje til Anne Dixons nevø. «Leucojam Varium av Anna Atkins», laget sammen med Anne Dixon, hører til albumet fra 1854. To stjerneformede blomster bøyer seg fra hverandre, to smale blader danner en høy V, og nederst henger løken i det blå. Tittelen bevarer bladets særegne skrivemåte, Leucojam i stedet for det botanisk vanlige Leucojum. I samlingen finnes også «New Zealand», et bregneblad som deler seg i stadig finere småblad, påført teksten New Zealand med hennes egen hånd. Hvilket album det stammer fra, kan ikke fastslås sikkert, men forgreningen virker som de fineste kniplinger i hvitt mot blått.
I disse årene skrev hun også romaner. Den første var «The Perils of Fashion» fra 1852. I 1865 ga hun plantesamlingen sin til British Museum. Hun døde 9. juni 1871 på Halstead Place ved Sevenoaks. Nekrologen hyllet en elskverdig og veldedig dame, men nevnte ikke de blå bladene med ett ord. Selv hadde hun bare signert forordet med «A. A.», og senere ble initialene tolket som «anonymous amateur», en anonym amatør. Først forskningen på 1900-tallet, fremfor alt arbeidet til fotohistorikeren Larry J. Schaaf, knyttet verket og navnet sammen igjen. I 2018/19 viste New York Public Library bladene hennes til et stort publikum under tittelen «Blue Prints».
Likevel er originalene sjelden å se. De bevarte bindene oppbevares i biblioteker og samlinger, og fordi berlinerblått er lysfølsomt, kan et slikt blad bare vises i museumslys i noen få uker før det føres tilbake til magasinet. Et kunsttrykk snur dette forholdet på hodet. På veggen hjemme får et av bladene hennes for første gang et daglig publikum, år etter år. Denne tanken liker vi hos Meisterdrucke: Anna Atkins ga bort bladene sine hele livet i stedet for å selge dem - og nå henger det blå der noen ser på det hver dag.
Side 1 / 1
| Født | 1799 (Tonbridge) |
| Død | 1871 (Halstead Place) |
| Nasjonalitet | United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland |
| Sjanger | figürliche Kunst |
| Yrke | Fotograf, Illustrator, Botaniker, Schriftsteller, Pflanzensammler, wissenschaftlicher Sammler |
| Familie | Far: John George Children Ektefelle: John Pelly Atkins |
| Medlemskap | Botanical Society of the British Isles |
| Kjente verk | Ferns. Specimen of Cyanotype (1840), Spiraea aruncus (Tyrol) (1851), Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions (1843), Rhodomenia Polycarpa (1853), Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions (1853) |
| Museer | Museum of Fine Arts, Houston, Yale University Art Gallery, Metropolitan Museum of Art, Clark Art Institute, J. Paul Getty Museum |
På gode dager var fem minutter med sol nok, på overskyede dager et kvarter, og så hadde lyset tegnet en alge. Anna Atkins, britisk botaniker og pioner innen fotografiet, samlet plantene selv, skylte dem på stranden, renset dem hjemme med pinsett og mårhårspensel, presset og tørket dem. Det tørkede eksemplaret ble lagt under glass på lyssensitivt preparert papir, og kopieringsrammen ble satt i solen. Først i vannbadet skiftet papiret fra gulgrønt til dypt berlinerblått, og mot det blå kom planten til syne, hvit og hårfin. Omveien hadde en grunn: De spinkleste algene lot seg ikke gjengi nøyaktig nok med tegneblyanten. Derfor tok Atkins i bruk cyanotypien, en blåkopiprosess som John Herschel, en bekjent av faren hennes, hadde offentliggjort i 1842, og lot vekstene avbilde seg selv.
Anna Atkins kom fra Tonbridge i Kent og ble født 16. mars 1799. Moren døde da barnet knapt var tjue måneder gammelt. Faren, naturforskeren John George Children ved British Museum, lot datteren ta del i vitenskapen sin. Tidlig i 1820-årene tegnet Anna mer enn 250 skjellillustrasjoner til hans oversettelse av et verk av den franske naturforskeren Lamarck. Senere opprettet hun sitt eget herbarium, en samling pressede planter, og sendte dokumentasjonseksemplarer til Royal Botanic Gardens i Kew ved London. I 1839 tok Botanical Society of London henne opp som en av sine første kvinnelige medlemmer. Siden 1825 hadde hun vært gift med London-kjøpmannen John Pelly Atkins. Hans virksomhet i Vestindia omfattet kaffeplantasjer på Jamaica der slavebundne mennesker hadde arbeidet. Ekteskapet forble barnløst, og de bodde i London og på Halstead Place ved Sevenoaks.
I oktober 1843 sendte hun ut den første delleveransen av «Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions». Det var historiens første bok illustrert med fotografier, omkring åtte måneder før «The Pencil of Nature» av fotopioneren William Henry Fox Talbot. Den ble aldri solgt. Leveransene ble gjennom ti år sendt privat til institusjoner og fagfolk, blant dem Royal Society, British Museum og botaniske hager. Fordi hver mottaker selv fikk bindene innbundet, er ingen av de bevarte eksemplarene like. Trykte bokstaver leter man forgjeves etter. Tittelbladet, forordet og samtlige bildetekster er cyanotypier av håndskriften hennes. Lappene med tekst ble dynket i olje til papiret ble gjennomskinnelig og bare blekket stengte lyset ute. Forskere anslår at hun egenhendig utførte omkring seks tusen eksponeringer til de få eksemplarene.
«Halydrys siliquosa, ca. 1853» stammer fra dette algeverket. En tangplante stiger opp fra den nedre kanten og bærer belglignende blærer. Hver forgrening ligger fritt og skarpt mot det blå. Da faren døde i 1852, skiftet arbeidet tone. Sommeren etter samlet hun planter sammen med barndomsvenninnen Anne Dixon. Det vitenskapelige leveranseverket ble til private dedikasjonsalbum, og plansjene ble større fordi bregner trenger mer plass enn alger. I 1853 laget hun et album med britiske og utenlandske bregner, i 1854 et med blomsterplanter og bregner til Anne Dixon, og i 1861 et tredje til Anne Dixons nevø. «Leucojam Varium av Anna Atkins», laget sammen med Anne Dixon, hører til albumet fra 1854. To stjerneformede blomster bøyer seg fra hverandre, to smale blader danner en høy V, og nederst henger løken i det blå. Tittelen bevarer bladets særegne skrivemåte, Leucojam i stedet for det botanisk vanlige Leucojum. I samlingen finnes også «New Zealand», et bregneblad som deler seg i stadig finere småblad, påført teksten New Zealand med hennes egen hånd. Hvilket album det stammer fra, kan ikke fastslås sikkert, men forgreningen virker som de fineste kniplinger i hvitt mot blått.
I disse årene skrev hun også romaner. Den første var «The Perils of Fashion» fra 1852. I 1865 ga hun plantesamlingen sin til British Museum. Hun døde 9. juni 1871 på Halstead Place ved Sevenoaks. Nekrologen hyllet en elskverdig og veldedig dame, men nevnte ikke de blå bladene med ett ord. Selv hadde hun bare signert forordet med «A. A.», og senere ble initialene tolket som «anonymous amateur», en anonym amatør. Først forskningen på 1900-tallet, fremfor alt arbeidet til fotohistorikeren Larry J. Schaaf, knyttet verket og navnet sammen igjen. I 2018/19 viste New York Public Library bladene hennes til et stort publikum under tittelen «Blue Prints».
Likevel er originalene sjelden å se. De bevarte bindene oppbevares i biblioteker og samlinger, og fordi berlinerblått er lysfølsomt, kan et slikt blad bare vises i museumslys i noen få uker før det føres tilbake til magasinet. Et kunsttrykk snur dette forholdet på hodet. På veggen hjemme får et av bladene hennes for første gang et daglig publikum, år etter år. Denne tanken liker vi hos Meisterdrucke: Anna Atkins ga bort bladene sine hele livet i stedet for å selge dem - og nå henger det blå der noen ser på det hver dag.