| Født | 1527 (Antwerpen) |
| Død | 1598 (Antwerpen) |
| Nasjonalitet | Belgia |
| Yrke | kartograf, historiker, gravør, forlegger |
| Kjente verk | Theatrum Orbis Terrarum |
Hvordan får man verden inn mellom to bokpermer? I årene før 1570 var dette et praktisk spørsmål i Antwerpen: Skipsrederen Gillis Hooftman kjøpte kart til forretningene sine, men de store rullene var vanskelige å håndtere på kontoret. Hans unge fortrolige Jan Radermacher mintes senere at det var han som den gang hadde foreslått å gi kartene et ensartet format og binde dem inn som en bok. Oppdraget hadde han gitt til en handelsmann han hadde kjent i årevis, Abraham Ortelius.
Ortelius het egentlig Abraham Ortel og hadde latinisert navnet sitt etter tidens lærde skikk. Han var flamlender fra Antwerpen, født i 1527. Faren, en kjøpmann med røtter i Augsburg, døde omkring 1535. Ansvaret for moren og søsteren falt tidlig på sønnen. I 1547 registrerte Lukasgildet, malernes laug, ham som kartkolorist. Han fargela det andre hadde stukket, handlet med bøker, trykk og kart og reiste regelmessig til messen i Frankfurt. Der møtte han kartografen Gerard Mercator i 1554. Under en felles reise skal den berømte kollegaen i 1560 ha oppfordret ham til å lage kart selv.
Svaret på problemet fra kontoret utkom i Antwerpen 20. mai 1570: Theatrum Orbis Terrarum, Verdens teater. 53 kartblad i ett og samme format, hver plate spesielt stukket for boken, med en forklarende tekst på baksiden av hvert blad. Derfor regnes verket som det første moderne atlaset, selv om ordet atlas først kom i omløp med Mercators kartverk fra 1595. Like nytt var den innbundne Catalogus Auctorum, fortegnelsen over opphavsmenn, der Ortelius navnga 87 forfattere, blant dem de 33 kartografene hvis kart han hadde brukt. I et fag der forleggere kopierte hverandre uten et ord, var denne kildelisten intet mindre enn en revolusjon i redelighet.
Bokens første blad er «Verdenskart Typvs Orbis Terrarvm», stukket av Frans Hogenberg. Jorden ligger i en oval mellom skybånd. Tvers over sør strekker det antatte sørlige kontinentet Terra Australis seg, og i kartusjen nedenfor spør en setning av Cicero omtrent hva som fortsatt kan virke stort for mennesket når det har hele verden for øye. Katalogen fører også det samme kartet i håndkolorert utgave under tittelen «Typus Orbis Terrarum, kart over verden, fra Ortelius 'Theatrum Orbis Terrarum', Antwerpen, 1570 (håndfarget gravering)». Koloreringen, Ortelius' første håndverk, var et luksustillegg til atlaset. Ifølge regnskapsbøkene til Plantins trykkeri i Antwerpen betalte en kjøper i 1588 36 gylden for et kolorert og innbundet eksemplar. Fargene kunne fordoble bokens pris.
Verdens teater vokste fra utgave til utgave og utkom på sju språk. På midten av 1570-tallet utnevnte Filip II av Spania, som Antwerpen den gang lå under, ham til sin geograf. Men mest av alt var Ortelius knyttet til den delen han utformet egenhendig. Fra 1579 fikk Theatrum et vedlegg, Parergon, gresk for tilleggsverk. Dette første historiske atlaset besto av kart over oldtidens verden, som antikvaren og samleren sammenstilte ut fra oldtidens forfattere. På «Kart over det gamle Egypt, 1584», som bygger på hans eget Egypt-kart fra 1565, slynger Nilen seg som et tett beskrevet bånd gjennom gulfarget land. En meanderbord rammer inn bladet som et antikt ornament. Til «Ekspedisjonen til Alexander den store, fra 'Theatrum Orbis Terrarum', 1603» - årstallet tilhører en langt senere utgave av verket - tegnet han Aleksanders felttog etter beretningene fra oldtiden. Et sidebilde viser Ammons orakelområde bak muren, og i ledsagerteksten beklaget Ortelius at de gamle forfatterne hadde vært mer opptatt av Aleksanders vaner enn av geografien i erobringene hans.
Den mest forunderlige innsikten i hans liv står i et leksikon over antikke og moderne stedsnavn, Thesaurus Geographicus fra 1596. Amerika, skrev Ortelius der, var blitt revet løs fra Europa og Afrika av jordskjelv og oversvømmelser. Sporene etter bruddet kom til syne når man sammenlignet kontinentenes kystlinjer på et verdenskart. Selv tenkte han på syndfloder. Dermed beskrev han hvordan kystene passer sammen, omkring 300 år før Alfred Wegeners teori om de vandrende kontinentene. To år senere, i 1598, døde Abraham Ortelius i Antwerpen. Gravskriften hans i byens Mikaelsabbedi kaller ham «Quietis cultor sine lite, uxore, prole», en venn av roen, uten strid, uten kone og uten etterkommere. Kobberplatene gikk i 1601 til forleggeren Jan Baptist Vrients, som videreførte Verdens teater. Årstallet i tittelen på Aleksander-kartet stammer fra hans latinske utgave fra 1603.
Det Jan Baptist Vrients overtok i 1601, var mer enn en stabel kobberplater. Det var også Ortelius' grunntanke om at kart hører sammen. Denne tanken dukker opp igjen i ordrebøkene våre. Bestillingene på Ortelius som hittil har kommet inn hos Meisterdrucke, inneholder påfallende ofte flere av kartene hans samtidig. Slik vender Verdens teater på et vis tilbake til sin opprinnelige form. Det som i 1570 begynte som en innbundet samling, finner i dag sammen igjen som en gruppe på en vegg. Vennen av roen ville nok ha gledet seg over det.
Side 1 / 3
| Født | 1527 (Antwerpen) |
| Død | 1598 (Antwerpen) |
| Nasjonalitet | Belgia |
| Yrke | kartograf, historiker, gravør, forlegger |
| Kjente verk | Theatrum Orbis Terrarum |
Hvordan får man verden inn mellom to bokpermer? I årene før 1570 var dette et praktisk spørsmål i Antwerpen: Skipsrederen Gillis Hooftman kjøpte kart til forretningene sine, men de store rullene var vanskelige å håndtere på kontoret. Hans unge fortrolige Jan Radermacher mintes senere at det var han som den gang hadde foreslått å gi kartene et ensartet format og binde dem inn som en bok. Oppdraget hadde han gitt til en handelsmann han hadde kjent i årevis, Abraham Ortelius.
Ortelius het egentlig Abraham Ortel og hadde latinisert navnet sitt etter tidens lærde skikk. Han var flamlender fra Antwerpen, født i 1527. Faren, en kjøpmann med røtter i Augsburg, døde omkring 1535. Ansvaret for moren og søsteren falt tidlig på sønnen. I 1547 registrerte Lukasgildet, malernes laug, ham som kartkolorist. Han fargela det andre hadde stukket, handlet med bøker, trykk og kart og reiste regelmessig til messen i Frankfurt. Der møtte han kartografen Gerard Mercator i 1554. Under en felles reise skal den berømte kollegaen i 1560 ha oppfordret ham til å lage kart selv.
Svaret på problemet fra kontoret utkom i Antwerpen 20. mai 1570: Theatrum Orbis Terrarum, Verdens teater. 53 kartblad i ett og samme format, hver plate spesielt stukket for boken, med en forklarende tekst på baksiden av hvert blad. Derfor regnes verket som det første moderne atlaset, selv om ordet atlas først kom i omløp med Mercators kartverk fra 1595. Like nytt var den innbundne Catalogus Auctorum, fortegnelsen over opphavsmenn, der Ortelius navnga 87 forfattere, blant dem de 33 kartografene hvis kart han hadde brukt. I et fag der forleggere kopierte hverandre uten et ord, var denne kildelisten intet mindre enn en revolusjon i redelighet.
Bokens første blad er «Verdenskart Typvs Orbis Terrarvm», stukket av Frans Hogenberg. Jorden ligger i en oval mellom skybånd. Tvers over sør strekker det antatte sørlige kontinentet Terra Australis seg, og i kartusjen nedenfor spør en setning av Cicero omtrent hva som fortsatt kan virke stort for mennesket når det har hele verden for øye. Katalogen fører også det samme kartet i håndkolorert utgave under tittelen «Typus Orbis Terrarum, kart over verden, fra Ortelius 'Theatrum Orbis Terrarum', Antwerpen, 1570 (håndfarget gravering)». Koloreringen, Ortelius' første håndverk, var et luksustillegg til atlaset. Ifølge regnskapsbøkene til Plantins trykkeri i Antwerpen betalte en kjøper i 1588 36 gylden for et kolorert og innbundet eksemplar. Fargene kunne fordoble bokens pris.
Verdens teater vokste fra utgave til utgave og utkom på sju språk. På midten av 1570-tallet utnevnte Filip II av Spania, som Antwerpen den gang lå under, ham til sin geograf. Men mest av alt var Ortelius knyttet til den delen han utformet egenhendig. Fra 1579 fikk Theatrum et vedlegg, Parergon, gresk for tilleggsverk. Dette første historiske atlaset besto av kart over oldtidens verden, som antikvaren og samleren sammenstilte ut fra oldtidens forfattere. På «Kart over det gamle Egypt, 1584», som bygger på hans eget Egypt-kart fra 1565, slynger Nilen seg som et tett beskrevet bånd gjennom gulfarget land. En meanderbord rammer inn bladet som et antikt ornament. Til «Ekspedisjonen til Alexander den store, fra 'Theatrum Orbis Terrarum', 1603» - årstallet tilhører en langt senere utgave av verket - tegnet han Aleksanders felttog etter beretningene fra oldtiden. Et sidebilde viser Ammons orakelområde bak muren, og i ledsagerteksten beklaget Ortelius at de gamle forfatterne hadde vært mer opptatt av Aleksanders vaner enn av geografien i erobringene hans.
Den mest forunderlige innsikten i hans liv står i et leksikon over antikke og moderne stedsnavn, Thesaurus Geographicus fra 1596. Amerika, skrev Ortelius der, var blitt revet løs fra Europa og Afrika av jordskjelv og oversvømmelser. Sporene etter bruddet kom til syne når man sammenlignet kontinentenes kystlinjer på et verdenskart. Selv tenkte han på syndfloder. Dermed beskrev han hvordan kystene passer sammen, omkring 300 år før Alfred Wegeners teori om de vandrende kontinentene. To år senere, i 1598, døde Abraham Ortelius i Antwerpen. Gravskriften hans i byens Mikaelsabbedi kaller ham «Quietis cultor sine lite, uxore, prole», en venn av roen, uten strid, uten kone og uten etterkommere. Kobberplatene gikk i 1601 til forleggeren Jan Baptist Vrients, som videreførte Verdens teater. Årstallet i tittelen på Aleksander-kartet stammer fra hans latinske utgave fra 1603.
Det Jan Baptist Vrients overtok i 1601, var mer enn en stabel kobberplater. Det var også Ortelius' grunntanke om at kart hører sammen. Denne tanken dukker opp igjen i ordrebøkene våre. Bestillingene på Ortelius som hittil har kommet inn hos Meisterdrucke, inneholder påfallende ofte flere av kartene hans samtidig. Slik vender Verdens teater på et vis tilbake til sin opprinnelige form. Det som i 1570 begynte som en innbundet samling, finner i dag sammen igjen som en gruppe på en vegg. Vennen av roen ville nok ha gledet seg over det.