Et skip på åpent hav tatt av en vindbyge, kjent som «Vindkastet»

På fokkemasten vaier et bittelite rødt vimpel, knapt større enn en negl, og likevel er det det lyseste punktet i hele dette virvaret av skyer og bølgesprut. Under den kjemper en tremastet skonnert mot bølgene som ga bildet sitt tilnavn: «Vindstøtet». Skipet krenger kraftig, et revet seil blåser seg opp som en sekk i stormen, mens en mindre båt til venstre i mørket nesten forsvinner i bølgene. Willem van de Velde den yngre, den store marinemaleren fra den nederlandske gullalderen, visste nøyaktig hvordan været til sjøs ser ut - han seilte sammen med faren sin i joller mellom krigsflåtene for å skisse slagene på nært hold. Denne erfaringen kommer til uttrykk i hver eneste detalj: i takelaget, som forblir logisk selv under press, i sjømennene som henger bittesmå i vantene, og i dette lyset som bryter gjennom skyveggen og iscenesetter scenen mer enn det belyser den. Det er et bilde om å være prisgitt - og samtidig om orden midt i kaoset.

Det hele henger innrammet i «Janine», en ramme av ekte tre som ikke uten grunn er blant de mest populære hos oss. Det lønner seg å gå nærmere: Mellom den brede, årerike «Goldkehle» og den indre rundlisten løper en perlekjede av bittesmå, individuelt formede ledd, som møtes pent i hjørnene i en skråskjæring - og det er nettopp i disse hjørnene man hver gang blir litt stående fast når man pakker ut møbelet. Forgylningen er ikke glattpolert, men har et fint, nesten marmorlignende mønster; ved kantene skinner det rødt, nedslitte Bolus-fundamentet gjennom, slik man kjenner det fra historiske innfatninger. Det er altså ingen spinkel ramme, men heller ingen som er påtrengende - med målene 48 x 59 cm holder profiltykkelsen seg behagelig moderat. Selve motivet er malt på Raphael-lerret, hvis matte overflate sluker alle refleksjoner; dermed forblir selv de mørkeste skypartiene tydelige fra alle vinkler, noe som ikke er noen bagatell i et så skyggefullt bilde. Og nettopp der ligger sjarmen ved denne sammensetningen: Innvendig raser stormen, mens utvendig står et presist utformet ornament som motvekt - rammen gir det opprørte motivet et fast rekkverk som blikket kan feste seg ved.