Elleve engler er kledd i samme ultramarinblå farge som Jomfruen, og likevel kan man skille hver enkelt drakt - foldene, de hvite rosenkransene i håret, de små emblemene med den hvite hjorten på hvert bryst. Motivet er Wilton-diptykonet, malt rundt 1395-99 av en navnløs mester for den engelske kongen Richard II. På venstre panel kneler den unge kongen i en kappe med gullmønster, bak ham står hans beskyttere: Johannes Døperen med Lammet samt de hellige kongene Edward og Edmund. Til høyre mottar Maria med barnet hyllesten, omgitt av den blå engleskaren, over hvilken en engel holder banneret med Georgskorset. Den stemplede gullbakgrunnen, den fine krakeleringen på de gamle tavlene, til og med den sentrale hengselsfugen på det sammenleggbare andaktsbildet - alt dette gjengis i reproduksjonen, slik at diptykonets objektkarakter bevares, selv om det her henger som én enkelt flate.
Hele verket er utført i formatet 66 x 48 cm på «Leonardo», et satineret lerret - og nettopp denne overflaten avgjør hvordan det rike gullbruken fremstår. Når lyset faller skrått på flaten, lysnes den prikkede bakgrunnen opp i sin helhet uten at det oppstår skarpe høylys; det blå i klærne forblir derimot dypt og rolig. Sett forfra forsvinner glansen nesten helt, og bildet får et matt, alteraktig uttrykk. Denne endringen avhengig av synsvinkelen gjorde at jeg faktisk ble litt forsinket da jeg skulle henge det opp. Lena, en smal gullprofil på bare 18 mm i bredden, avgrenser maleriet uten å konkurrere med de malte gullrammene i bildet. Når man går forbi verket, løper en svak glansstripe over den gylne bakgrunnen - lyset beveger seg her merkbart i bildet, ikke bare på rammen.