Overflaten ligger matt der - lerretet «Salvador» reflekterer knapt noe, og nettopp det kler dette mørke motivet. Den nesten svarte bakgrunnen forblir dyp og rolig, uten glansflekker og uten gjenskinn foran. Først når man kommer tett på, oppdager man den fine strukturen under fargelagene - i den lyse ermen, i den blå kappen, til og med i skyggene rundt øynene. Fra litt avstand forsvinner den igjen, og det eneste som gjenstår er bildet.
Rammen er smal: Noemi, en gylden list på bare 17 millimeter i bredde, med en delikat ornamentkant og mørk patina på innsiden - ingen prangende ramme, snarere en fin innfatning som avgrenser bildets svart på en ren måte. Oppskalert til 45 x 60 cm og utstyrt med en skrudd opphengsmekanisme, henger portrettet slik at selv frynsene på turbanen fremstår tydelig - en presisjon man gjerne tilskriver originalen, og som her virkelig kommer til sin rett.
Det viser en gutt med gul turban som holder en liten blomsterbukett foran seg - malt av Michiel Sweerts, en flamsk barokkmaler fra 1600-tallet, kjent for sine stille, innadvendte figurer. Blikket går rett mot betrakteren uten å røpe noe; de røde blomstene utgjør den eneste livlige fargen mellom det blå i kappen og mørket bak. Mykt lys faller på ansiktet og stoffet, alt annet forsvinner i bakgrunnen. En scene som ikke forteller noe, og nettopp derfor fanger oppmerksomheten.