To pærer henger tungt på grenen, og over dem sprer det seg takkede blader med fint tegnet bladnerver. Under dem presenterer tavlen sin kunnskap: et tverrsnitt av frukten med frøhus, et enkelt frø, to blomster med rødlige støvtråder. «Pyrus communis» står til venstre, «Poirier commun» til høyre, og mellom dem er det ingenting overflødig. Platen stammer fra «Nouveau Duhamel du Monceau», det store franske verket om trær og busker dyrket i Frankrike, etter tegninger av Pierre-Joseph Redouté og Pancrace Bessa. Redouté regnes som sin tids fremste blomstermaler. Her ser man hvorfor: Fremstillingen er vitenskapelig nøyaktig og likevel sanselig. Man ser prikkmønsteret på fruktskallet, den matte glansen på rundingen, det mørke treverket på grenen. Botanikk og kunst står ikke i motsetning til hverandre her. De trenger hverandre.
Platen er trykt på «Leonardo», et satinert lerret, hvis fine raster gir det gamle stikket en behagelig stofflighet. Nederst til høyre står til og med gravørens påskrift, «Jarry sculp.», tydelig lesbar i bitteliten kursiv - det er slike små detaljer man henger seg opp i, nettopp fordi trykket ikke sluker dem. Rundt det hele går Sinead, en enkel profil i eikefinér. I hjørnene møtes skråkantene pent, og finérens årer løper synlig over listene, noen ganger tettere, andre ganger mer åpne. Ingen pynt, ingen faser, bare tre med en ærlig overflate. Fargemessig ligger den lyse eiken akkurat mellom den varme tonen i bladbakgrunnen og fruktenes olivengrønne farge. Slike trykk oppstår ikke i en hurtigprosess. Og nettopp denne roen passer til motivet: en plantestudie som tar seg god tid - til frukten, blomsten og frøet imellom.