Syrinbukett

Motivet, som for tiden henger i Alte Nationalgalerie ved Staatliche Museen zu Berlin, måler i originalen 101,5 × 70 cm, men til tross for denne enorme forminskelingen fremstår ikke bildet i denne versjonen som en ren miniatyr. Fra den mørke vasen stiger syrinen nesten helt opp til den øvre kanten. Lyse blomsterklynger skyver seg over hverandre, løser seg opp igjen og fremstår steder som små lysskyer mot den brun-svarte bakgrunnen. Innimellom sitter tunge blader, enkelte røde prikker og de mørke mellomrommene som gir buketten dens dybde. Nederst virker ordenen et øyeblikk å være tapt: Avbrutte kvister og spredte blomster ligger på bordflaten, som om buketten nettopp er blitt satt sammen - blikket hviler gjerne på denne detaljen. Lesser Ury malte dette stillebenet i 1922, i sin sene skapelsesperiode. Den tyske impresjonisten behandler ikke blomstene med botanisk nøyaktighet, men som en bevegelig masse av farge og lys. Noen blomster har klare konturer, andre går nesten i oppløsning i korte penselstrøk. Dermed bærer bildet i seg både fylde og forgjengelighet. Et mulig referansepunkt er Édouard Manets «Flieder-stilleben», som på den tiden befant seg i en samling i Berlin. Ury utvikler imidlertid ut fra dette en mørkere, tettere sammensatt scene.

Nå henger verket i størrelsen 25 × 36 cm på veggen, og nettopp der blir det tydelig hvor markant forminsket det er. På nært hold kan man følge de enkelte blomstene og de spredte kvistene. Allerede etter noen få skritt avstand smelter alt sammen igjen til en lys bukett. Lerretet «Leonardo» med satengert overflate sitter uten passepartout direkte i rammen «Effie» - slik at motivet ikke mister plass til en bred mellomkant. Effie utvider det lille bildet utover: Den svarte profilen gir det mer tyngde på veggen, mens gullkanten tydelig markerer selve bildeåpningen. Sett forfra fremstår verket strengt stående, nesten som et vindu. Den som går forbi fra siden, ser rammens dybde uten at rammen stikker langt ut i rommet. Formatet krever ikke en stor veggflate; samtidig forsvinner ikke buketten mellom andre gjenstander - en balanse som kler det lille formatet forbausende godt. I øyehøyde sitter vasen tydelig under midten, slik at syrinblomstene opptar den største delen av den synlige flaten. Over den øverste blomsten gjenstår bare en smal stripe av den mørke bakgrunnen helt opp til den gylne kanten.