Plantenes geografi i tropiske land, en studie av Andesfjellene, tegnet av Schoenberger og Turpin, trykt av Langlois, Paris

Et fjell åpner seg som et vitenskapelig diagram: I sentrum rager det idealiserte tverrsnittet av Chimborazo opp, og Alexander von Humboldt fyller fjellets skråninger med plantenavn og høydeangivelser. Bak den lyse toppen står en røykende vulkan, skyer ligger på ulike høyder, og over dem en dypblå himmel. På sidene er det tabeller med måleverdier for temperatur, lufttrykk og andre naturobservasjoner. «Naturgemälde der Anden», utgitt i 1807, synliggjør en tanke som preger Humboldts forskning: Klima, høyde og planteverden kan ikke betraktes hver for seg. Tegnet av Schoenberger og Turpin, trykt hos Langlois i Paris, forener tavlen landskap, statistikk og tekst til en tidlig form for vitenskapelig informasjonsgrafikk - og nettopp der ligger dens betydning, langt utover et landskap i Andesfjellene.

I dette verket, som måler 67 x 43 centimeter, har Leonardo selv skrevet selv de minste notatene tydelig og lesbart på det satinert lerretet. Det er på den høyre fjellskråningen jeg blir lengst værende når jeg betrakter bildet: Tettplasserte plantenavn følger skråningen, ved siden av står den fine påskriften «Høyden til byen Quito» foran en grå skybank - fremdeles lesbar. Trykket skiller de svarte skriftstrekkene tydelig fra den sandfargede fjellmassiven; selv korte tverrstreker, tall og buede bokstaver beholder sin form. Her viser det seg at bildet setter naturen inn i romlige sammenhenger, i stedet for bare å gjengi den. Uten glass forblir overflaten direkte synlig. Arkene er innrammet i «Lena», en smal gulllist - en klassisk innramming som våre kunder gjerne velger til historiske illustrasjoner, og som tydeligvis kler det tette arket.

I nederste kant står navnene Alexander von Humboldt og A. G. Bonpland med klare versaler mellom vidtrekkende linjer; over dem tetter hundrevis av betegnelser seg sammen i en skråstilling til et nesten topografisk tekstlandskap.