Små gylne bier kryper over det mørkeblå teppet nederst i bildet. De er bittesmå, men trykket fremhever hver enkelt av dem, med lyspunkter og skygger. Bien var Napoleons personlige emblem, og det er nettopp han som står her: i full kroningsdrakt, med gylden laurbærkrans, hvitt underplagg og den tunge, hermelinbesatte purpurkappen som bølger seg bak ham nedover trappetrinnene. Høyre hånd støtter septeret, til venstre på puten ligger rikseplet, og i bakgrunnen glinser tronens ryggstøtte med det store N-et. Baron François Gérard malte dette portrettet i 1804, året for keiserkroningen. Gérard er elev av Jacques-Louis David og blir den mest etterspurte portrettmaleren under keisertiden; halve Europa lar seg male av ham. Hans Napoleon fremstår mindre heroisk og overdrevet enn hos mange av kollegene. Ansiktet er ungt, alvorlig, nesten nøkternt. Hele pompen henger over ham som en påstand som ennå må bevises. Det er nettopp dette som gjør bildet interessant den dag i dag.
Når man betrakter dette verket, lønner det seg å se nedover. Napoleons venstre sko er en liten broderistudie i seg selv: gyldne ranker på lys silke, bak dem den tette gullfrynsen på kappen, og det satinerte trykket skiller de to elementene tydelig fra hverandre. Selv de små hermelinhalene i den hvite pelsen fremstår tydelig som enkeltstående mørke prikker; ingenting blir uskarpt. Med målene 43 x 67 cm står man automatisk nær nok til at man faktisk kan undersøke disse områdene - det er lett å bli oppslukt av dem. Lerretet er innrammet i en gylden dekorramme med to ornamenterte kanter rundt en glatt, børstet gullkant; gjennom ornamentet skinner det steder gjennom en dempet grunnfarge, noe som får forgyllingen til å virke eldre enn den er. Et motiv med så mye prakt krever nærmest dette - en enkel ramme ville sett malplassert ut her. Samlet gir dette et helhetlig Empire-verk på veggen. Man ser på det at det stammer fra den tiden da en general nettopp hadde utropt seg selv til keiser, og maleriet skulle bekrefte denne oppfinnelsen med alt tilgjengelig gull. Gérard klarer dette med bemerkelsesverdig kaldt hode.