Ikke alene

Lerret 55x75 rnVed første øyekast ser det ut som om dette bildet består av mange enkeltformer. Men jo lenger man ser på det, desto mer begynner de å samspille: Linjer fortsetter, former fletter seg inn i hverandre, små fargerike elementer dukker opp og blir en del av en større helhet.rnDe kraftige svarte linjene skaper noe spesielt. De gir formene støtte og avgrensning – og forbinder dem samtidig. Ingenting ser ut til å stå helt for seg selv.rnKanskje ligger det noe i dette som også finnes i den menneskelige opplevelsen. Vi oppfatter gjerne oss selv som enkeltstående, avgrensede vesener. Men vårt indre er mye mer bevegelig. Tanker, følelser, minner og erfaringer fletter seg sammen og endrer stadig måten vi ser verden på.rnOgså dette bildet kan endre seg. Avhengig av hvor blikket hviler, kan nye sammenhenger oppstå. En form virker plutselig som et vesen, en annen som noe som har vokst frem eller noe organisk.rnKanskje er helheten noen ganger mye større enn summen av de enkelte formene.rnOg kanskje trenger tilknytning ikke alltid synlig nærhet.rnNoen ganger er det nok med en linje som ganske enkelt fører videre.