Med et enestående øye for detaljene og finessene i den naturlige verden, ble Vilhelm Kyhn, en fremtredende dansk landskapsmaler og tidligere professor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, en lysende stjerne i dansk kunsts storhetstid, gullalderen. Kyhn ble født 30. mars 1819 i København og døde 11. mai 1903 på Frederiksberg, og etterlot seg en mangefasettert kunstnerisk arv som fortsatt beundres og feires i dag. Hans liv, formet av kunstneriske sysler og pedagogisk lidenskap, er et slående eksempel på den umettelige kunnskapstørsten og viljen til å dele den med andre. Vilhelm Kyhn, sønn av Carl Gottlieb Kyhn og Sara Marie Hendriksen, begynte sin karriere på et handelskontor, men bestemte seg raskt for å satse på en kunstnerisk karriere. Kunstakademiet i København ble hans hjem, hvor han studerte klassisisme under veiledning av Christoffer Wilhelm Eckersberg og historiemaleren Johann Ludwig Lund . Han ble også inspirert av Niels Lauritz Høyen og poeten og filosofen NFS Grundtvig. Kyhn finpusset teknikken til han oppnådde sin første betydelige suksess i 1843 med sin debut på Charlottenborg Vårutstilling i København.
Hans kunstneriske liv var preget av en konstant streben etter kunnskap og videre utvikling. Dette gjenspeiles også i de mange reisene han foretok til Frankrike og Italia i 1850 på et stipend til et akademi. Videre studiereiser tok ham til Sverige, Norge og Paris, og hvert besøk utvidet hans forståelse av kunsten og utvidet hans repertoar. I siste del av livet viet Kyhn seg til undervisning, og åpnet sin egen tegne- og maleskole, som raskt ble en magnet for en gruppe unge, misfornøyde kunstnere og akademistudenter som ble kjent som "Huleakademiet". Denne gruppen ble forløperen til «Kunstnernes Frie Studieskoler» grunnlagt av Laurits Tuxen i 1882. Mellom 1865 og 1895 drev han også en malerskole for kvinner, «Tegneskolen for Kvinder», som ga kvinner en kunstnerisk utdannelse, siden de ble nektet adgang til kunstakademiet til 1888.
Kyhns verk, nå gjengitt som kunsttrykk med den største presisjon, vitner om hans kjærlighet til det danske landskapet og hans ønske om å fange dets skjønnhet i farger og form. Selv om han forsvarte røttene sine og de kunstneriske prinsippene til Eckersberg-malerskolen, eksperimenterte han med friluftsmaleri omtrent som kunstnerne ved Barbizon-skolen i Frankrike. Hans forståelse av lys og skygge og måten han fanget ulike stemninger på i maleriene hans utmerker ham og gjør verkene hans til verdifulle samleobjekter. Vilhelm Kyhns kunstneriske reise, hans engasjement for å formidle sin kunnskap og hans hengivenhet til det danske landskapet er synlig i hvert av hans verk. Selv om Kyhn ikke lenger er blant oss, lever hans kunstneriske arv videre i de fine kunsttrykkene til hans verk, som er produsert med den største forsiktighet og nøyaktighet for å yte det originale verket rettferdighet. Han er fortsatt en inspirasjon for både kunstnere og kunstelskere, og navnet hans vil alltid være assosiert med dansk kunsts gullalder.
Med et enestående øye for detaljene og finessene i den naturlige verden, ble Vilhelm Kyhn, en fremtredende dansk landskapsmaler og tidligere professor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, en lysende stjerne i dansk kunsts storhetstid, gullalderen. Kyhn ble født 30. mars 1819 i København og døde 11. mai 1903 på Frederiksberg, og etterlot seg en mangefasettert kunstnerisk arv som fortsatt beundres og feires i dag. Hans liv, formet av kunstneriske sysler og pedagogisk lidenskap, er et slående eksempel på den umettelige kunnskapstørsten og viljen til å dele den med andre. Vilhelm Kyhn, sønn av Carl Gottlieb Kyhn og Sara Marie Hendriksen, begynte sin karriere på et handelskontor, men bestemte seg raskt for å satse på en kunstnerisk karriere. Kunstakademiet i København ble hans hjem, hvor han studerte klassisisme under veiledning av Christoffer Wilhelm Eckersberg og historiemaleren Johann Ludwig Lund . Han ble også inspirert av Niels Lauritz Høyen og poeten og filosofen NFS Grundtvig. Kyhn finpusset teknikken til han oppnådde sin første betydelige suksess i 1843 med sin debut på Charlottenborg Vårutstilling i København.
Hans kunstneriske liv var preget av en konstant streben etter kunnskap og videre utvikling. Dette gjenspeiles også i de mange reisene han foretok til Frankrike og Italia i 1850 på et stipend til et akademi. Videre studiereiser tok ham til Sverige, Norge og Paris, og hvert besøk utvidet hans forståelse av kunsten og utvidet hans repertoar. I siste del av livet viet Kyhn seg til undervisning, og åpnet sin egen tegne- og maleskole, som raskt ble en magnet for en gruppe unge, misfornøyde kunstnere og akademistudenter som ble kjent som "Huleakademiet". Denne gruppen ble forløperen til «Kunstnernes Frie Studieskoler» grunnlagt av Laurits Tuxen i 1882. Mellom 1865 og 1895 drev han også en malerskole for kvinner, «Tegneskolen for Kvinder», som ga kvinner en kunstnerisk utdannelse, siden de ble nektet adgang til kunstakademiet til 1888.
Kyhns verk, nå gjengitt som kunsttrykk med den største presisjon, vitner om hans kjærlighet til det danske landskapet og hans ønske om å fange dets skjønnhet i farger og form. Selv om han forsvarte røttene sine og de kunstneriske prinsippene til Eckersberg-malerskolen, eksperimenterte han med friluftsmaleri omtrent som kunstnerne ved Barbizon-skolen i Frankrike. Hans forståelse av lys og skygge og måten han fanget ulike stemninger på i maleriene hans utmerker ham og gjør verkene hans til verdifulle samleobjekter. Vilhelm Kyhns kunstneriske reise, hans engasjement for å formidle sin kunnskap og hans hengivenhet til det danske landskapet er synlig i hvert av hans verk. Selv om Kyhn ikke lenger er blant oss, lever hans kunstneriske arv videre i de fine kunsttrykkene til hans verk, som er produsert med den største forsiktighet og nøyaktighet for å yte det originale verket rettferdighet. Han er fortsatt en inspirasjon for både kunstnere og kunstelskere, og navnet hans vil alltid være assosiert med dansk kunsts gullalder.
Side 1 / 2