Simeon Solomon (1840-1905) ble født i London som den yngste av åtte barn til det berømte jødiske paret Michael Solomon og Catherine Levy. Hans to søsken Abraham og Rebecca var også berømte malere. Det antas derfor at Abraham først lærte sin lillebror det grunnleggende før han ble akseptert i akademiet til maleren Carey. Simeon flyttet senere til Royal Academy i London. Der møtte han Dante Gabriel Rossetti , som introduserte ham for andre tilhengere av pre-raphaelisme. Mange pre-raphaelitter beundret Salomons verk, og han ble snart medlem av pre-raphaelite-kretsen.
Salomons tidlige arbeider viste ofte motiver fra Det gamle testamente eller naturskjønne skildringer av jødisk liv og religiøse ritualer, som i "Shadrach, Meschach og Abed-Nego". I tillegg behandlet han også de middelalderske, litterære motivene som er typiske for pre-rafaelittene. Gjennom forbindelsen med Rosetti ble Salomon kjent med forfatteren Algernon Swinburne, hvis kontroversielle roman Lesbia Brandon han illustrerte. Med Swinburnes innflytelse endret motivene i Salomons malerier. Han vendte seg bort fra de hebraisk-påvirkede scenene og malte i økende grad motiver fra den romersk-greske antikken. Fra denne kunstneriske fasen ble maleriet ”Habet!” Spesielt feiret av hans samtid.
I 1873 brøt Salomons karriere brått ut. Det året ble han hentet sammen med en annen mann på et offentlig toalett i London. Han ble beskyldt for homofile handlinger, deretter generelt oppsummert under sodomi. Han slapp i utgangspunktet med en bot. Da han ble arrestert igjen i Paris året etter for dette, ble han fengslet i tre måneder. Hans rykte led som et resultat. Han fikk ikke lenger utstille verkene sine, noe som gjorde det vanskelig for ham å selge malerier. Kunstscenen glemte ham snart. Bare noen få forfattere som Oscar Wilde eller Walter Pater støttet ham og samlet alle hans verk. Men den følsomme Salomo falt i økende grad inn i alkoholisme og ble til slutt tildelt et såkalt arbeidshus i 1884. Der fortsatte han å male, men alkoholen hadde satt sine spor og bildene hans fikk aldri tilbake kvaliteten på de tidligere verkene. Salomo døde dårlig som følge av alkoholmisbruk.
Simeon Solomon (1840-1905) ble født i London som den yngste av åtte barn til det berømte jødiske paret Michael Solomon og Catherine Levy. Hans to søsken Abraham og Rebecca var også berømte malere. Det antas derfor at Abraham først lærte sin lillebror det grunnleggende før han ble akseptert i akademiet til maleren Carey. Simeon flyttet senere til Royal Academy i London. Der møtte han Dante Gabriel Rossetti , som introduserte ham for andre tilhengere av pre-raphaelisme. Mange pre-raphaelitter beundret Salomons verk, og han ble snart medlem av pre-raphaelite-kretsen.
Salomons tidlige arbeider viste ofte motiver fra Det gamle testamente eller naturskjønne skildringer av jødisk liv og religiøse ritualer, som i "Shadrach, Meschach og Abed-Nego". I tillegg behandlet han også de middelalderske, litterære motivene som er typiske for pre-rafaelittene. Gjennom forbindelsen med Rosetti ble Salomon kjent med forfatteren Algernon Swinburne, hvis kontroversielle roman Lesbia Brandon han illustrerte. Med Swinburnes innflytelse endret motivene i Salomons malerier. Han vendte seg bort fra de hebraisk-påvirkede scenene og malte i økende grad motiver fra den romersk-greske antikken. Fra denne kunstneriske fasen ble maleriet ”Habet!” Spesielt feiret av hans samtid.
I 1873 brøt Salomons karriere brått ut. Det året ble han hentet sammen med en annen mann på et offentlig toalett i London. Han ble beskyldt for homofile handlinger, deretter generelt oppsummert under sodomi. Han slapp i utgangspunktet med en bot. Da han ble arrestert igjen i Paris året etter for dette, ble han fengslet i tre måneder. Hans rykte led som et resultat. Han fikk ikke lenger utstille verkene sine, noe som gjorde det vanskelig for ham å selge malerier. Kunstscenen glemte ham snart. Bare noen få forfattere som Oscar Wilde eller Walter Pater støttet ham og samlet alle hans verk. Men den følsomme Salomo falt i økende grad inn i alkoholisme og ble til slutt tildelt et såkalt arbeidshus i 1884. Der fortsatte han å male, men alkoholen hadde satt sine spor og bildene hans fikk aldri tilbake kvaliteten på de tidligere verkene. Salomo døde dårlig som følge av alkoholmisbruk.
Side 1 / 2