Utviklingen av russisk kunst begynner med overgangen fra hedensk religion til kristendom. Med trosendringen begynte etableringen av ikoner. Religiøse representasjoner er en kunstform for russisk maleri som kan spores tilbake til det første århundre. Ikoner er representasjoner av religiøse figurer og scener, som ofte blir utarbeidet med et fantastisk fargevalg i overdådige nyanser av blå og gullfargede elementer. Perspektivet er merkbart flatt. Ikoner er utbredt i ortodoks kristendom. Representasjonene dekorerer hovedsakelig gudshus, men er også veldig populære som et tegn på tro på private rom. En av de mest berømte malerne i denne sjangeren er Andrei Rublev , som levde i den europeiske middelalderen. Ikonemaleri var den definerende kunstformen for russisk maleri frem til 1600-tallet. Utviklingstrinn er synlige i representasjonene. Simon Ushakov brukte ikonmaleri til scener som ikke utelukkende var bibelske, og hans verk viser tilnærminger av perspektiv og dybde.
Da Peter den store ble tsar for Russland, endret landets politiske holdning. Tsaren åpnet seg på en nesten revolusjonerende måte mot de vestlige strømningene, som hadde innvirkning på alle sosiale trender. Spesielt kunst opplevde en stor endring gjennom Vest-Europa. På 1700-tallet ble nyklassisisme den dominerende kunstformen i russisk maleri. Mytene og legendene til de greske og romerske gudene ble et av de sentrale temaene i presentasjonen. Anton Losenko ble en av de mest berømte malerne i den korte, men intense epoken til russisk klassisisme.
De russiske kunstnerne ønsket mer enn de akademiske og urealistiske representasjonene av legendariske figurer. Med 1800-tallet utviklet ønsket om realistiske fremstillinger som skulle være i sammenheng med politiske og kulturelle temaer. En kunstnerisk bevegelse som utviklet seg i den franske malerskolen og fant veien til maling gjennom litteratur i Russland. Fram til denne epoken hadde den russiske skolen utviklet seg veldig annerledes enn det europeiske maleriet. Tradisjoner og kulturelle røtter har alltid vært trofaste følgesvenner av de kunstneriske mulighetene. De kjente hellige tradisjonene bleknet saktere etter hvert som jakten på modernisering økte av russiske kunstnere. Parallelt med den russiske symbolikken, stivner den realistiske formen for representasjon. Hverdagen ble følt som verdig å være det sentrale temaet i et maleri. Utsikten fra vinduet over byens tak, livet i marka eller utsikten inn i klasserommet. Øyeblikk som har en fotografisk effekt og som de russiske kunstnerne nådde nivået med sine europeiske forbilder. Med overgangen til russisk avantgarde er kunstscenen til slutt en kilde til inspirasjon for den europeiske kunstverdenen.
Utviklingen av russisk kunst begynner med overgangen fra hedensk religion til kristendom. Med trosendringen begynte etableringen av ikoner. Religiøse representasjoner er en kunstform for russisk maleri som kan spores tilbake til det første århundre. Ikoner er representasjoner av religiøse figurer og scener, som ofte blir utarbeidet med et fantastisk fargevalg i overdådige nyanser av blå og gullfargede elementer. Perspektivet er merkbart flatt. Ikoner er utbredt i ortodoks kristendom. Representasjonene dekorerer hovedsakelig gudshus, men er også veldig populære som et tegn på tro på private rom. En av de mest berømte malerne i denne sjangeren er Andrei Rublev , som levde i den europeiske middelalderen. Ikonemaleri var den definerende kunstformen for russisk maleri frem til 1600-tallet. Utviklingstrinn er synlige i representasjonene. Simon Ushakov brukte ikonmaleri til scener som ikke utelukkende var bibelske, og hans verk viser tilnærminger av perspektiv og dybde.
Da Peter den store ble tsar for Russland, endret landets politiske holdning. Tsaren åpnet seg på en nesten revolusjonerende måte mot de vestlige strømningene, som hadde innvirkning på alle sosiale trender. Spesielt kunst opplevde en stor endring gjennom Vest-Europa. På 1700-tallet ble nyklassisisme den dominerende kunstformen i russisk maleri. Mytene og legendene til de greske og romerske gudene ble et av de sentrale temaene i presentasjonen. Anton Losenko ble en av de mest berømte malerne i den korte, men intense epoken til russisk klassisisme.
De russiske kunstnerne ønsket mer enn de akademiske og urealistiske representasjonene av legendariske figurer. Med 1800-tallet utviklet ønsket om realistiske fremstillinger som skulle være i sammenheng med politiske og kulturelle temaer. En kunstnerisk bevegelse som utviklet seg i den franske malerskolen og fant veien til maling gjennom litteratur i Russland. Fram til denne epoken hadde den russiske skolen utviklet seg veldig annerledes enn det europeiske maleriet. Tradisjoner og kulturelle røtter har alltid vært trofaste følgesvenner av de kunstneriske mulighetene. De kjente hellige tradisjonene bleknet saktere etter hvert som jakten på modernisering økte av russiske kunstnere. Parallelt med den russiske symbolikken, stivner den realistiske formen for representasjon. Hverdagen ble følt som verdig å være det sentrale temaet i et maleri. Utsikten fra vinduet over byens tak, livet i marka eller utsikten inn i klasserommet. Øyeblikk som har en fotografisk effekt og som de russiske kunstnerne nådde nivået med sine europeiske forbilder. Med overgangen til russisk avantgarde er kunstscenen til slutt en kilde til inspirasjon for den europeiske kunstverdenen.
Side 1 / 5