Pierre Bonnard, født i Paris i 1867, er en av postimpresjonistene med sine fargerike malerier oversvømmet med lys. Maleren, som opprinnelig studerte jus, ble med i Nabis-gruppen i 1888. Disse knyttet til Paul Gauguin , la stor vekt på dekorative elementer og følte en sammenheng mellom design og grafikk.
Bonnard fant i økende grad sitt eget visuelle språk som brakte en munter fargepalett i harmoni med flate former. “Bukett med ville blomster” fra 1922 viser hvordan han tar hensyn til detaljer og vifter ut duken, bakgrunnen og de enkelte blomstene i vakre fargefasetter. Dette handler om å føle på skjønnheten til den friske buketten og oppfatningen av et miljø som igjen har dekorative trekk. Portretter er også en del av Bonnards arbeidsgruppe: "Teddy Godeski skriver" er ikke bare viet den konsentrerte kvinneskikkelsen som ser ned, men også til dekorativ bakgrunn. Fokuset er på en gul pute og refleksjonen.
Bonnard var ikke en ekstrovert kunstner. Han bodde forskjellige steder og malte gjentatte ganger nakenbilder, stilleben og utsikt fra vinduet. Innenlandske scener som viser blikket for noe spesielt i hverdagen, som "Frokost" fra 1932 og 1936, er også blant hans foretrukne motiver. Bonnard bruker et fyrverkeri av farger for å bringe en følelse av det som skjer i det lyse rommet på lerretet. Den slående røde duken med den store tekannen trekker først blikket inn i midten av bildet, og vandrer så i det fjerne ut av vinduet mot et frodig grønt landskap med et gult hus. Viktigere enn virkelighetsfargene er følelser og fokuspunkter som farger kan generere.
Pierre Bonnard, født i Paris i 1867, er en av postimpresjonistene med sine fargerike malerier oversvømmet med lys. Maleren, som opprinnelig studerte jus, ble med i Nabis-gruppen i 1888. Disse knyttet til Paul Gauguin , la stor vekt på dekorative elementer og følte en sammenheng mellom design og grafikk.
Bonnard fant i økende grad sitt eget visuelle språk som brakte en munter fargepalett i harmoni med flate former. “Bukett med ville blomster” fra 1922 viser hvordan han tar hensyn til detaljer og vifter ut duken, bakgrunnen og de enkelte blomstene i vakre fargefasetter. Dette handler om å føle på skjønnheten til den friske buketten og oppfatningen av et miljø som igjen har dekorative trekk. Portretter er også en del av Bonnards arbeidsgruppe: "Teddy Godeski skriver" er ikke bare viet den konsentrerte kvinneskikkelsen som ser ned, men også til dekorativ bakgrunn. Fokuset er på en gul pute og refleksjonen.
Bonnard var ikke en ekstrovert kunstner. Han bodde forskjellige steder og malte gjentatte ganger nakenbilder, stilleben og utsikt fra vinduet. Innenlandske scener som viser blikket for noe spesielt i hverdagen, som "Frokost" fra 1932 og 1936, er også blant hans foretrukne motiver. Bonnard bruker et fyrverkeri av farger for å bringe en følelse av det som skjer i det lyse rommet på lerretet. Den slående røde duken med den store tekannen trekker først blikket inn i midten av bildet, og vandrer så i det fjerne ut av vinduet mot et frodig grønt landskap med et gult hus. Viktigere enn virkelighetsfargene er følelser og fokuspunkter som farger kan generere.
Side 1 / 11