Gjennom historiens linse ser impresjonistenes tid ofte ut til å være en bekymringsløs fase i kunsten. Kunstnere som har etterlatt seg blendende fotspor og imponerer ettertiden med sitt personlige syn på naturen. En frihet har kommet inn i representasjonen som ikke var inspirerende for alle malere i denne epoken. Paul Cezanne var en av utenforstående på kunstscenen. Hjemme i det vidstrakte landskapet i Provence reduserte det livlige bylivet i Paris hans kreativitet. Blant kunstnerkollegaer ble Cezanne ansett som gretten og avvisende. Cezanne var en maler som lette i mange år av sitt kreative liv. Maleren manglet temperamentet og impulsiviteten som Manet malte bildene sine med. Cezanne var seriøs, han brukte timer på å blande nyanser på paletten sin til nyansen var til hans tilfredshet. Malingsapplikasjonen var ikke spontan. De store verkene utviklet seg konsentrert og med stor perfeksjonisme.
"Jeg maler ingenting som jeg ikke har sett," sa kunstneren om kunsten sin. Cezanne hadde sett mye. Han absorberte miljøet som en svamp og satt sammen fra minnene og følelsene sine til fargerike bilder. Han malte også i det fri og i studio. Det var først i senere år at maleren hadde funnet sin karakteristiske stil. For Cezanne var maleri fargeskap, bruk av farger i sin reneste skjønnhet. Kunstneren fraskriver seg konturer og spillet av lys og mørke. Fargede overflater bestemmer sammensetningen av bildet. Mens kunstnere ofte skryter av øye for skjønnhet i virkeligheten, var dette øyet helt ubetydelig for Cezanne. Paul Cezanne ønsket å la skjønnheten blomstre på lerretet. Maleren jobbet ikke med modeller, bare kona hans fikk tid til å stille i studioet sitt.
Maleriet The Great Bathers viser en uttalt trekantet komposisjon, som utelukkende er basert på gruppering av figurer og trær. Maleriet er trendsettende for moderne maleri. Cezanne var en maler som ga mange elementer av konvensjonelle bilder et individuelt uttrykk. Kontaktene til kunstscenen i Paris var ikke nærme. Cezanne delte ikke funnene sine og skaffet seg et rykte for å være ensom. Han orket ikke å bli sett på mens han malte og levde et eremittisk liv i provinsene.
Gjennom historiens linse ser impresjonistenes tid ofte ut til å være en bekymringsløs fase i kunsten. Kunstnere som har etterlatt seg blendende fotspor og imponerer ettertiden med sitt personlige syn på naturen. En frihet har kommet inn i representasjonen som ikke var inspirerende for alle malere i denne epoken. Paul Cezanne var en av utenforstående på kunstscenen. Hjemme i det vidstrakte landskapet i Provence reduserte det livlige bylivet i Paris hans kreativitet. Blant kunstnerkollegaer ble Cezanne ansett som gretten og avvisende. Cezanne var en maler som lette i mange år av sitt kreative liv. Maleren manglet temperamentet og impulsiviteten som Manet malte bildene sine med. Cezanne var seriøs, han brukte timer på å blande nyanser på paletten sin til nyansen var til hans tilfredshet. Malingsapplikasjonen var ikke spontan. De store verkene utviklet seg konsentrert og med stor perfeksjonisme.
"Jeg maler ingenting som jeg ikke har sett," sa kunstneren om kunsten sin. Cezanne hadde sett mye. Han absorberte miljøet som en svamp og satt sammen fra minnene og følelsene sine til fargerike bilder. Han malte også i det fri og i studio. Det var først i senere år at maleren hadde funnet sin karakteristiske stil. For Cezanne var maleri fargeskap, bruk av farger i sin reneste skjønnhet. Kunstneren fraskriver seg konturer og spillet av lys og mørke. Fargede overflater bestemmer sammensetningen av bildet. Mens kunstnere ofte skryter av øye for skjønnhet i virkeligheten, var dette øyet helt ubetydelig for Cezanne. Paul Cezanne ønsket å la skjønnheten blomstre på lerretet. Maleren jobbet ikke med modeller, bare kona hans fikk tid til å stille i studioet sitt.
Maleriet The Great Bathers viser en uttalt trekantet komposisjon, som utelukkende er basert på gruppering av figurer og trær. Maleriet er trendsettende for moderne maleri. Cezanne var en maler som ga mange elementer av konvensjonelle bilder et individuelt uttrykk. Kontaktene til kunstscenen i Paris var ikke nærme. Cezanne delte ikke funnene sine og skaffet seg et rykte for å være ensom. Han orket ikke å bli sett på mens han malte og levde et eremittisk liv i provinsene.
Side 1 / 17