Dessverre er det lite kjent om den japanske artisten Ohara Koson i dag. Kosons verk er veldig grafiske. Fugler, blomster og andre naturmotiver utgjør flertallet av motivene hans. De subtilt valgte fargene er av naturlig skjønnhet og presenterer de klassiske motivene til den talentfulle japaneren fra et perspektiv som var ganske moderne for tiden.
Kosons malerstudier var rettet mot Nihonga-stilen. Målet med denne kunstbevegelsen var å bevare og modernisere elementene i tradisjonelt japansk maleri. Nihonga er motstykket til det vestlig påvirkede japanske maleriet, som er kjent som Yōga. Arbeider i Nihonga-stilen og dispenserer med dybdepresentasjoner og skygger. Bildene vises bare tredimensjonale på grunn av kontrastene til de todimensjonale fargetonene. Etter å ha fullført studiene underviste Ohara Koson ved Tokyo Art Academy, som senere ble Tokyo University of the Arts. I løpet av sin kreative periode viet japanerne seg intenst til tresnittteknikken. Ernest Francisco Fenollosa oppfordret Koson til å ta dette skrittet. Amerikaneren var professor i filosofi og økonomi. Han underviste ved Tokyo University of the Arts og jobbet for Art Department of the Imperial Museum i Tokyo. Den lidenskapelige orientalisten Fenollosa var forpliktet til å bevare tradisjonell kunst under Japans modernisering. I perioden fra 1910 til 1912 publiserte Ohara Koson blomsterbilder, som han laget ved hjelp av den tradisjonelle japanske tresnittteknikken. Deretter vendte han seg bort fra teknologi og investerte all sin energi i maling. Verkene hans dukket opp på den tiden under scenenavnet Shōson. På midten av 1920-tallet kom han tilbake til tresnitt. Tallrike verk ble opprettet i klassisk stil, som ble reprodusert og publisert i forlaget til Watanabe Shōzaburō. Kunsttrykkene møtte stor interesse i Japan og utlandet, spesielt i USA.
Ohara Koson hadde en varig innvirkning på bevaring og modernisering av klassisk japansk kunst. En stor del av verkene hans kan tildeles stilen til Ukiyo-e ("Images of the Flowing World"). Disse verkene gjenspeiler verdensbildet og holdningen til det urbane borgerskapet. Typiske motiver er skildringer av dyr og planter. I tillegg var Koson en del av den såkalte Shin-Hanga-bevegelsen i sitt sene kunstneriske arbeid, som oversettes som "nye trykk". Vestlige elementer, for eksempel den typiske lysstemningen til impresjonistiske verk, ble innlemmet i de tradisjonelle japanske bildemotivene. Moderne påvirkninger og tradisjon gikk hånd i hånd. Koson laget rundt 500 utskrifter i løpet av livet. Kunstneren døde i sitt hjem i Tokyo i 1935.
Dessverre er det lite kjent om den japanske artisten Ohara Koson i dag. Kosons verk er veldig grafiske. Fugler, blomster og andre naturmotiver utgjør flertallet av motivene hans. De subtilt valgte fargene er av naturlig skjønnhet og presenterer de klassiske motivene til den talentfulle japaneren fra et perspektiv som var ganske moderne for tiden.
Kosons malerstudier var rettet mot Nihonga-stilen. Målet med denne kunstbevegelsen var å bevare og modernisere elementene i tradisjonelt japansk maleri. Nihonga er motstykket til det vestlig påvirkede japanske maleriet, som er kjent som Yōga. Arbeider i Nihonga-stilen og dispenserer med dybdepresentasjoner og skygger. Bildene vises bare tredimensjonale på grunn av kontrastene til de todimensjonale fargetonene. Etter å ha fullført studiene underviste Ohara Koson ved Tokyo Art Academy, som senere ble Tokyo University of the Arts. I løpet av sin kreative periode viet japanerne seg intenst til tresnittteknikken. Ernest Francisco Fenollosa oppfordret Koson til å ta dette skrittet. Amerikaneren var professor i filosofi og økonomi. Han underviste ved Tokyo University of the Arts og jobbet for Art Department of the Imperial Museum i Tokyo. Den lidenskapelige orientalisten Fenollosa var forpliktet til å bevare tradisjonell kunst under Japans modernisering. I perioden fra 1910 til 1912 publiserte Ohara Koson blomsterbilder, som han laget ved hjelp av den tradisjonelle japanske tresnittteknikken. Deretter vendte han seg bort fra teknologi og investerte all sin energi i maling. Verkene hans dukket opp på den tiden under scenenavnet Shōson. På midten av 1920-tallet kom han tilbake til tresnitt. Tallrike verk ble opprettet i klassisk stil, som ble reprodusert og publisert i forlaget til Watanabe Shōzaburō. Kunsttrykkene møtte stor interesse i Japan og utlandet, spesielt i USA.
Ohara Koson hadde en varig innvirkning på bevaring og modernisering av klassisk japansk kunst. En stor del av verkene hans kan tildeles stilen til Ukiyo-e ("Images of the Flowing World"). Disse verkene gjenspeiler verdensbildet og holdningen til det urbane borgerskapet. Typiske motiver er skildringer av dyr og planter. I tillegg var Koson en del av den såkalte Shin-Hanga-bevegelsen i sitt sene kunstneriske arbeid, som oversettes som "nye trykk". Vestlige elementer, for eksempel den typiske lysstemningen til impresjonistiske verk, ble innlemmet i de tradisjonelle japanske bildemotivene. Moderne påvirkninger og tradisjon gikk hånd i hånd. Koson laget rundt 500 utskrifter i løpet av livet. Kunstneren døde i sitt hjem i Tokyo i 1935.
Side 1 / 5