Max Klinger

Max Klinger, som jobbet som maler, billedhugger og grafiker, regnes som en viktig representant for symbolikk. Født i Leipzig i 1857, førte hans kunstneriske vei ham først til Karlsruhe, hvor han også gjorde seg kjent som pianist. Fra 1875 studerte Klinger ved Prussian Academy of Arts i Berlin, hvor han oppdaget realisten Adolph Menzel som et kunstnerisk forbilde. Etter å ha fullført graden, deltok Klinger i sine første utstillinger i Berlin, med hovedfokus den gang på penn- og blekktegninger. Et eksempel på dette er “Die Aktion”: En skøyteløper bøyer seg ned for å hente en hanske som en dame som skøyter foran seg, har mistet.

Klinger ble ansett som en tilbaketrukket kunstner, uavhengig av om han bodde i Berlin, Brussel eller Paris. Teoretisk handlet han mye om teoriene til Darwin. Spanjolen Francisco de Goya og den franske karikaturisten Daumier samt symbolisten Pauvis de Chavannes var gode modeller for ham i maleriet. Det symbolistiske elementet kan tydelig gjenkjennes i Klingers eget arbeid. Det ubevisste, det fantastiske, det dekorative og landskapet til sjelen vises i serien hans "Død mor" og "Pesten". Mange turer tok Klinger til Spania, Italia, England, Hellas og Nederland. Et møte med Rodin i 1900 var formativt.

Max Klinger regnes som en stor skulptør. Flerfarget stein, skulpturer i livsstil og livlighet var viktig for ham. I motsetning til dette viser “Sommerlandschaft” og “Rock Ravine” at Klinger også var en mester i delikate fargetoner. Med symbolistene er forfall og skjønnhet nært beslektet. Munch, Barlach, Beckmann: Alle refererte til Klinger, som ikke bare var en begavet grafiker og modig skulptør, men også en interessert intellektuell.