Maurice Quentin de La Tour var en fransk portrettmaler av rokoko. Han jobbet hovedsakelig med pasteller. Faren hans var musiker og trompetist og skal ha vært uenig i sønnens karrierevalg. I en alder av 19 år, da han dro til Paris, så de La Tour seg selv som en maler. Han studerte en stund på et akademi i Paris og hos den flamske kunstneren Spoede og jobbet snart selvstendig. Han møtte de franske malerne Louis Boullogne og Jean Restout, som inspirerte ham veldig. Den italienske Rosalba Carriera brakte pastellmaleri til Paris, og de La Tour viet seg også til denne malerkunsten. Hans eldste kjente portrett var et bilde av filosofen Voltaire. Deretter malte han portretter av Louis XV, filosofen Jean-Jacques Rousseau og mange flere. I 1756 laget han et livsstort portrett av Louis XVs kone, Madame Pompadour. Hans portrett av den nederlandske forfatteren Isabelle de Charrière er nå i Musée d'art et d'histoire i Genève, mens portrettet til matematikeren og fysikeren Jean-Baptiste le Rond d'Alembert er en del av Louvre-samlingen. "Prinsen av pastellmalere" ble en av de mest populære malerne ved hoffet og senere til og med hoffmaler til den franske kongen. Han praktiserte dette yrket i mer enn 20 år.
I 1737 stilte han ut et portrett av "Madame Boucher" og et selvportrett i Paris Salon, etterfulgt av en serie på 150 portretter i løpet av de neste tiårene. Samme år ble han også tatt opp på Royal Academy of Painting and Sculpture og fikk først oppmerksomhet fra det franske hoffet. De La Tour blir beskrevet av portrettene hans, som han mottok i studioet sitt i Louvre, som en god humor, intelligent og sjarmerende kunstner som også kunne være veldig eksentrisk. Han viser seg også smilende i selvportrettene sine, mens de fleste av dem stiller for det. Kunstneren Joseph Ducreux (et av bildene hans ble nylig et internett-meme) var blant annet studenten hans, samt portrettmaleren Joseph Boze og den klassisistiske maleren Adelaide Labille-Guiard.
De La Tour tjente mye på oppdragene sine. Han grunnla en tegneskole i hjembyen Saint-Quentin, og donerte til fattige og aldrende kunstnere og håndverkere. Han fungerte også som velgjører og rådgiver for Royal Academy of Painting and Sculpture. I en alder av 80 trakk han seg tilbake til hjembyen på grunn av en psykisk sykdom han ble tatt hånd om av broren. Han døde noen år senere. Mange av hans pastellverk kan fremdeles finnes i hans fødested i Museum Antoine Lécuyer, og andre malerier er i Louvre. Fra 1976 til 1992 trykte den franske nasjonalbanken sitt portrett på 50-franc-sedelen som et minnesignal.
Maurice Quentin de La Tour var en fransk portrettmaler av rokoko. Han jobbet hovedsakelig med pasteller. Faren hans var musiker og trompetist og skal ha vært uenig i sønnens karrierevalg. I en alder av 19 år, da han dro til Paris, så de La Tour seg selv som en maler. Han studerte en stund på et akademi i Paris og hos den flamske kunstneren Spoede og jobbet snart selvstendig. Han møtte de franske malerne Louis Boullogne og Jean Restout, som inspirerte ham veldig. Den italienske Rosalba Carriera brakte pastellmaleri til Paris, og de La Tour viet seg også til denne malerkunsten. Hans eldste kjente portrett var et bilde av filosofen Voltaire. Deretter malte han portretter av Louis XV, filosofen Jean-Jacques Rousseau og mange flere. I 1756 laget han et livsstort portrett av Louis XVs kone, Madame Pompadour. Hans portrett av den nederlandske forfatteren Isabelle de Charrière er nå i Musée d'art et d'histoire i Genève, mens portrettet til matematikeren og fysikeren Jean-Baptiste le Rond d'Alembert er en del av Louvre-samlingen. "Prinsen av pastellmalere" ble en av de mest populære malerne ved hoffet og senere til og med hoffmaler til den franske kongen. Han praktiserte dette yrket i mer enn 20 år.
I 1737 stilte han ut et portrett av "Madame Boucher" og et selvportrett i Paris Salon, etterfulgt av en serie på 150 portretter i løpet av de neste tiårene. Samme år ble han også tatt opp på Royal Academy of Painting and Sculpture og fikk først oppmerksomhet fra det franske hoffet. De La Tour blir beskrevet av portrettene hans, som han mottok i studioet sitt i Louvre, som en god humor, intelligent og sjarmerende kunstner som også kunne være veldig eksentrisk. Han viser seg også smilende i selvportrettene sine, mens de fleste av dem stiller for det. Kunstneren Joseph Ducreux (et av bildene hans ble nylig et internett-meme) var blant annet studenten hans, samt portrettmaleren Joseph Boze og den klassisistiske maleren Adelaide Labille-Guiard.
De La Tour tjente mye på oppdragene sine. Han grunnla en tegneskole i hjembyen Saint-Quentin, og donerte til fattige og aldrende kunstnere og håndverkere. Han fungerte også som velgjører og rådgiver for Royal Academy of Painting and Sculpture. I en alder av 80 trakk han seg tilbake til hjembyen på grunn av en psykisk sykdom han ble tatt hånd om av broren. Han døde noen år senere. Mange av hans pastellverk kan fremdeles finnes i hans fødested i Museum Antoine Lécuyer, og andre malerier er i Louvre. Fra 1976 til 1992 trykte den franske nasjonalbanken sitt portrett på 50-franc-sedelen som et minnesignal.
Side 1 / 2