Når man ser på verkene til Johanne Mathilde Dietrichson, blir man umiddelbart slått av den rolige, klare bruken av lys og den subtile harmonien i farger. Maleriene hennes, ofte preget av en intim atmosfære, reflekterer en dyp følsomhet for hverdagslivet og menneskelige relasjoner. Dietrichson fanget dyktig den stille verdigheten til motivene sine med en tilbakeholden palett og presis penselføring. Spesielt i portrettene og sjangerscenene er hennes skarpe observasjonsevne tydelig, noe som gir de avbildede figurene en stille tilstedeværelse og autentisitet. Komposisjonene er balanserte, detaljene gjengitt kjærlig, men aldri sentimentale. Johanne Mathilde Dietrichson var blant de første profesjonelle kvinnelige malerne i Norge og en av få kvinner i sin tid som tok formell kunstutdanning i utlandet. Hun studerte i København og Düsseldorf, påvirkninger som er synlige i presisjonen og realismen i verkene hennes. Motivene hennes spenner fra portretter og interiører til stilleben, noe som reflekterer virkningen av Düsseldorf-skolen. Dietrichsons arbeider er preget av en stille intensitet som inviterer til nøye observasjon. Til tross for de samfunnsmessige hindringene kvinnelige kunstnere møtte på 1800-tallet, lyktes hun med å etablere seg i den norske og skandinaviske kunstscenen. Verkene hennes ble stilt ut i Norge og i utlandet og ble godt mottatt av både kritikere og publikum. Dietrichsons kunstneriske utvikling ble formet av en konstant søken etter uttrykk og autentisitet. Gift med kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson hadde hun tilgang til intellektuelle kretser, men hennes kunstneriske stemme forble tydelig. Hennes bidrag til norsk kunsthistorie ligger ikke bare i kvaliteten på maleriene hennes, men også i hennes rolle som en pioner for fremtidige generasjoner av kvinnelige kunstnere. Mathilde Dietrichson er fortsatt en banebryter hvis kunst er definert av følsomhet, teknisk mestring og et unikt perspektiv på livet.