Den amerikanske kunstneren Mathew Clum er kjent for sine ekspressive, abstrakte malerier, som ofte kommer med fargegradienter og lyse farger. Den Michigan-fødte maleren studerte filosofi og kunst, noe som alltid gjenspeiles i arbeidet hans. Verkene, hvorav de fleste er skapt i New York og London, har temaer som separasjonsangst, utvikling, lidenskap og livets opprinnelse. Maleren avstår helt fra figurative representasjoner eller skildringen av landskap og bruker fargegradienter, fargegraderinger og fargeblokker for å fange stemningen og energien til det respektive motivet. Bildene hans er noen ganger delikate, noen ganger kraftfulle og fengsler betrakteren fordi de stimulerer til ettertanke. I stedet for å nå betrakteren på et intellektuelt nivå, har Clums verk som mål å appellere til det emosjonelle nivået til betrakteren og dermed sette ham i den stemningen bildet utstråler. Med sine bilder forsøker kunstneren å utvide betrakterens oppfatningshorisont og heller å nå følelsene deres.
Det som er spesielt med Clums verk er at bildene har en helt spesiell karisma som man nesten ikke kan motstå. Bilder som »Gult hav« eller »Morgen« har naturlige motiver, som imidlertid kommer til uttrykk på en abstrakt måte. I likhet med impresjonismen jobber Clum med lys- og fargestemninger, men reduserer billedrepresentasjonen til følelsen av å se på havet eller soloppgangen. Han lykkes med dette ved å avstå fra enhver konkret representasjon og utelukkende reflektere lysstemningen i imponerende fargegradienter. Dette gir betrakteren god frihet til å tolke det respektive bildet. Verk som »Chaos cultivated« eller »Tanz« gir en viss dynamikk og har på grunn av arrangementet av lyse og mørke områder en dybdedimensjon som trekker betrakterens blikk til sentrum. Mens noen av Clums verk som «Development» og «Full Scope of Knowledge» har en beroligende effekt fordi de slipper bruken av sterke kontraster og fremstår ganske todimensjonale, har verk som «Storm» eller «Blau und Gold» et eget momentum som nesten kan virke urovekkende.
Å adressere intellekt og følelser i like stor grad er intensjonen til kunstneren Mathew Clum, som beskriver kunsten sin som visuelle algoritmer. Enkelheten i hans skildring tar sikte på den umiddelbare virkningen og følelsesmessige oppfatningen av det kunstneren prøver å skildre. Siden Clum spesialiserer seg på fargetoner og utelater konkrete representasjoner, appellerer verkene hans til intellektet, fordi betrakteren står overfor utfordringen med å intellektuelt klassifisere kunsten som formidles via det emosjonelle nivået.
Den amerikanske kunstneren Mathew Clum er kjent for sine ekspressive, abstrakte malerier, som ofte kommer med fargegradienter og lyse farger. Den Michigan-fødte maleren studerte filosofi og kunst, noe som alltid gjenspeiles i arbeidet hans. Verkene, hvorav de fleste er skapt i New York og London, har temaer som separasjonsangst, utvikling, lidenskap og livets opprinnelse. Maleren avstår helt fra figurative representasjoner eller skildringen av landskap og bruker fargegradienter, fargegraderinger og fargeblokker for å fange stemningen og energien til det respektive motivet. Bildene hans er noen ganger delikate, noen ganger kraftfulle og fengsler betrakteren fordi de stimulerer til ettertanke. I stedet for å nå betrakteren på et intellektuelt nivå, har Clums verk som mål å appellere til det emosjonelle nivået til betrakteren og dermed sette ham i den stemningen bildet utstråler. Med sine bilder forsøker kunstneren å utvide betrakterens oppfatningshorisont og heller å nå følelsene deres.
Det som er spesielt med Clums verk er at bildene har en helt spesiell karisma som man nesten ikke kan motstå. Bilder som »Gult hav« eller »Morgen« har naturlige motiver, som imidlertid kommer til uttrykk på en abstrakt måte. I likhet med impresjonismen jobber Clum med lys- og fargestemninger, men reduserer billedrepresentasjonen til følelsen av å se på havet eller soloppgangen. Han lykkes med dette ved å avstå fra enhver konkret representasjon og utelukkende reflektere lysstemningen i imponerende fargegradienter. Dette gir betrakteren god frihet til å tolke det respektive bildet. Verk som »Chaos cultivated« eller »Tanz« gir en viss dynamikk og har på grunn av arrangementet av lyse og mørke områder en dybdedimensjon som trekker betrakterens blikk til sentrum. Mens noen av Clums verk som «Development» og «Full Scope of Knowledge» har en beroligende effekt fordi de slipper bruken av sterke kontraster og fremstår ganske todimensjonale, har verk som «Storm» eller «Blau und Gold» et eget momentum som nesten kan virke urovekkende.
Å adressere intellekt og følelser i like stor grad er intensjonen til kunstneren Mathew Clum, som beskriver kunsten sin som visuelle algoritmer. Enkelheten i hans skildring tar sikte på den umiddelbare virkningen og følelsesmessige oppfatningen av det kunstneren prøver å skildre. Siden Clum spesialiserer seg på fargetoner og utelater konkrete representasjoner, appellerer verkene hans til intellektet, fordi betrakteren står overfor utfordringen med å intellektuelt klassifisere kunsten som formidles via det emosjonelle nivået.
Side 1 / 1