Kunsthistoriens mosaikk skjuler ofte nyansen til en ekstraordinær kunstner hvis verk fungerer som vinduer inn i forsvunne verdener. En slik kunstner var Lilian Stannard, som fant sin egen særegne stil i en tid med omveltninger og transformasjon i kunstverdenen. Tidlig på 1900-tallet i England var preget ikke bare av teknologiske fremskritt, men også av en dyp forståelse for naturlig skjønnhet. Lilian, en talentfull akvarellmaler og illustratør, sluttet seg til elitegruppen av "hagemalere" og forvandlet engelske hager til fantastiske kunstverk. Arbeidet hennes, som var så autentisk i sin skildring, vakte så stor interesse at hun ble kjent ikke bare for sine malerier, men også for de fine kunsttrykkene av arbeidet hennes. Fra 1902 til 1930 presenterte hun nesten tretti av disse akvarellhagescenene ved det prestisjetunge Royal Academy of Arts, og navnet hennes ble fremtredende på kunstkretsen.
Lilian ble født i Froxfield, Bedfordshire, i en familie med kunst som renner gjennom årene, og likte en oppvekst full av kreativitet. Under veiledning av faren, maleren Henry Stannard, lærte hun seg ikke bare teknikkene, men også en lidenskap for kunsten. Hvert medlem av familien, enten søster Emily, bror Henry, eller til og med den talentfulle niesen Theresa, bidro på sin egen måte til den kunstneriske atmosfæren i Stannard-hjemmet. Det var imidlertid Lilians arbeid som fikk spesiell oppmerksomhet. Allerede i 1898, på sin debututstilling i Royal Society of British Artists, demonstrerte hun sin evne til å fange de fineste detaljene – det være seg en liten sommerfugl eller delikate kornblomster.
Men det var hennes livlige fargepalett og unike tolkning av hager som sikret henne en uovertruffen plass i kunstverdenen. Utstillingene hennes, som "Summer Gardens of England" eller "Flower Gardens of England", ble feiret av både kunstelskere og kritikere. Hun var ikke fremmed for kongelig anerkjennelse da prinsessen av Wales kjøpte et av verkene hennes, men til tross for all berømmelse og anerkjennelse, forble Lilian Stannard tro mot kunsten sin. Hun endret stilen lite under og etter første verdenskrig, men fortsatte sin kraftige fargebruk og sin nostalgiske skildring av både storslåtte hager og hyttehager.
Livet tok henne fra Bedfordshire til London og tilbake, men det var i hovedstaden hun pustet siste gang. Hun døde i Blackheath den 24. november 1944, men etterlot seg en arv som kan merkes i hvert trykk av arbeidet hennes frem til i dag. I hjertet av kunsten hennes lå hennes evne til å fange sjelen til en engelsk hage, en egenskap som merkes hver gang man tar en titt på hennes mesterlige verk.
Kunsthistoriens mosaikk skjuler ofte nyansen til en ekstraordinær kunstner hvis verk fungerer som vinduer inn i forsvunne verdener. En slik kunstner var Lilian Stannard, som fant sin egen særegne stil i en tid med omveltninger og transformasjon i kunstverdenen. Tidlig på 1900-tallet i England var preget ikke bare av teknologiske fremskritt, men også av en dyp forståelse for naturlig skjønnhet. Lilian, en talentfull akvarellmaler og illustratør, sluttet seg til elitegruppen av "hagemalere" og forvandlet engelske hager til fantastiske kunstverk. Arbeidet hennes, som var så autentisk i sin skildring, vakte så stor interesse at hun ble kjent ikke bare for sine malerier, men også for de fine kunsttrykkene av arbeidet hennes. Fra 1902 til 1930 presenterte hun nesten tretti av disse akvarellhagescenene ved det prestisjetunge Royal Academy of Arts, og navnet hennes ble fremtredende på kunstkretsen.
Lilian ble født i Froxfield, Bedfordshire, i en familie med kunst som renner gjennom årene, og likte en oppvekst full av kreativitet. Under veiledning av faren, maleren Henry Stannard, lærte hun seg ikke bare teknikkene, men også en lidenskap for kunsten. Hvert medlem av familien, enten søster Emily, bror Henry, eller til og med den talentfulle niesen Theresa, bidro på sin egen måte til den kunstneriske atmosfæren i Stannard-hjemmet. Det var imidlertid Lilians arbeid som fikk spesiell oppmerksomhet. Allerede i 1898, på sin debututstilling i Royal Society of British Artists, demonstrerte hun sin evne til å fange de fineste detaljene – det være seg en liten sommerfugl eller delikate kornblomster.
Men det var hennes livlige fargepalett og unike tolkning av hager som sikret henne en uovertruffen plass i kunstverdenen. Utstillingene hennes, som "Summer Gardens of England" eller "Flower Gardens of England", ble feiret av både kunstelskere og kritikere. Hun var ikke fremmed for kongelig anerkjennelse da prinsessen av Wales kjøpte et av verkene hennes, men til tross for all berømmelse og anerkjennelse, forble Lilian Stannard tro mot kunsten sin. Hun endret stilen lite under og etter første verdenskrig, men fortsatte sin kraftige fargebruk og sin nostalgiske skildring av både storslåtte hager og hyttehager.
Livet tok henne fra Bedfordshire til London og tilbake, men det var i hovedstaden hun pustet siste gang. Hun døde i Blackheath den 24. november 1944, men etterlot seg en arv som kan merkes i hvert trykk av arbeidet hennes frem til i dag. I hjertet av kunsten hennes lå hennes evne til å fange sjelen til en engelsk hage, en egenskap som merkes hver gang man tar en titt på hennes mesterlige verk.
Side 1 / 1