Han er kjent for sine portretter og fresker. Jules-Élie Delaunay var en stor fransk kunstner på det nittende århundre. Jules-Élie Delaunay ble født i Nantes, Loire-Atlantique, og i en alder av tjue registrerte han seg ved École des Beaux-arts i Paris, hvor han studerte under de anerkjente kunstnerne i sin tid.
Jules-Élie Delaunay oppnådde sin første store suksess i 1853 da han vant "Second Grand Prix de Rome" (et fransk statsstipend for de mest fortjente kunststudentene i verden) for sitt maleri Jésus chassant les vendeurs du Temple (Jesus kjører bort tempelselgerne). gjorde det mulig for ham å tilbringe fire år i Roma). Noen år senere, i 1856, vant han igjen den andre Grand Prix de Roma for sitt maleri Le Retour du jeune Tobie (The Return of Young Tobias). I løpet av sin tid i Roma beveget han seg bort fra Rafaels ideal om perfeksjon og vendte seg til sannheten og strengheten til maleriet fra 1400-tallet. århundre. Likevel var han en klassisk maler, og en av hans største inspirasjoner var utvilsomt Ingres. Noen av verkene han huskes best for er maleriene på Saint Nicolas-kirken i Nantes. Han skapte også de 5 panelene for Paris Opera (Apollo, Orpheus, Amphion) og de 12 maleriene for Council of State Hall i Palais Royal.
Han dekorerte også den store trappen til Paris rådhus og skapte en rekke paneler som skildrer livene til de hellige Geneviève og Attila for skipet til Pantheon. Delaunay jobbet så intensivt med sistnevnte at det var og er fortsatt uferdig etter 15 år. I 1879 ble Delaunay valgt inn i Academy of Fine Arts og i 1889 utnevnt til sjef for studioet ved Paris School of Fine Arts. Delaunay, som var venn med den velstående musikkelskeren Ernest Legouvé, ledet nevøens (som senere skulle bli maleren George Desvallières) kunstkurs. Delaunay og Desvallières ble så gode venner at de i 1884 reiste til Ticino sammen. Der introduserte Delaunay ham for Gustave Moreau. Moreau og Delaunay fungerte som vitner ved ekteskapet til George Desvallières og Marguerite Lefebvre i 1890. Jules-Élie Delaunay døde 5. september 1891 i sitt hjem i Paris på 58 rue Notre-Dame-de-Lorette i 9. arrondissement 3 og ble gravlagt på Miséricorde-kirkegården i Nantes.
Han er kjent for sine portretter og fresker. Jules-Élie Delaunay var en stor fransk kunstner på det nittende århundre. Jules-Élie Delaunay ble født i Nantes, Loire-Atlantique, og i en alder av tjue registrerte han seg ved École des Beaux-arts i Paris, hvor han studerte under de anerkjente kunstnerne i sin tid.
Jules-Élie Delaunay oppnådde sin første store suksess i 1853 da han vant "Second Grand Prix de Rome" (et fransk statsstipend for de mest fortjente kunststudentene i verden) for sitt maleri Jésus chassant les vendeurs du Temple (Jesus kjører bort tempelselgerne). gjorde det mulig for ham å tilbringe fire år i Roma). Noen år senere, i 1856, vant han igjen den andre Grand Prix de Roma for sitt maleri Le Retour du jeune Tobie (The Return of Young Tobias). I løpet av sin tid i Roma beveget han seg bort fra Rafaels ideal om perfeksjon og vendte seg til sannheten og strengheten til maleriet fra 1400-tallet. århundre. Likevel var han en klassisk maler, og en av hans største inspirasjoner var utvilsomt Ingres. Noen av verkene han huskes best for er maleriene på Saint Nicolas-kirken i Nantes. Han skapte også de 5 panelene for Paris Opera (Apollo, Orpheus, Amphion) og de 12 maleriene for Council of State Hall i Palais Royal.
Han dekorerte også den store trappen til Paris rådhus og skapte en rekke paneler som skildrer livene til de hellige Geneviève og Attila for skipet til Pantheon. Delaunay jobbet så intensivt med sistnevnte at det var og er fortsatt uferdig etter 15 år. I 1879 ble Delaunay valgt inn i Academy of Fine Arts og i 1889 utnevnt til sjef for studioet ved Paris School of Fine Arts. Delaunay, som var venn med den velstående musikkelskeren Ernest Legouvé, ledet nevøens (som senere skulle bli maleren George Desvallières) kunstkurs. Delaunay og Desvallières ble så gode venner at de i 1884 reiste til Ticino sammen. Der introduserte Delaunay ham for Gustave Moreau. Moreau og Delaunay fungerte som vitner ved ekteskapet til George Desvallières og Marguerite Lefebvre i 1890. Jules-Élie Delaunay døde 5. september 1891 i sitt hjem i Paris på 58 rue Notre-Dame-de-Lorette i 9. arrondissement 3 og ble gravlagt på Miséricorde-kirkegården i Nantes.
Side 1 / 1