John White Abbott var faktisk en amatørmaler som brukte maleri mer som tidsfordriv. Hans hovedyrke var kirurg og farmasøyt. Han hadde en praksis i hjembyen Exeter som han sies å ha knapt forlatt i livet. White Abbott var en venn og beskytter av akvarellmaleren Francis Towne. Dette førte ham nærmere kunsten og lærte ham. White Abbott studerte mentorens stil så nøye at det var vanskelig å fortelle hvem av de to kunstnerne som var skaperen av noen verk. Han var en veldig talentfull kunstner, og til tross for sin amatørstatus fikk han stille ut på Royal Academy nesten årlig mellom 1795 og 1805. Han fikk til og med tittelen æresutstiller fra Royal Academy. Abbott fikk enda mer anerkjennelse enn sin mentor Francis Towne i løpet av livet.
John White Abbott kom fra en velstående familie som eide mange eiendommer i Devon-regionen. Abbott arvet en av disse eiendommene i Exeter rundt 1825 og trakk seg tilbake der. Bortsett fra noen få klassiske og mytologiske motiver, samt noen få eksemplarer av de italienske landskapsscenene til hans mentor Townes, viste Abbotts verk nesten utelukkende landskap rundt hjemregionen. For som landskapsartist reiste han sjelden utenfor grensene til sitt hjemland Devon. Hans eneste lange tur tok ham til blant annet Skottland, Lancashire og Lake District. Towne hadde også reist til Lake District noen år tidligere for å male. Det at han nesten aldri forlot hjemmet ga ham lite rom for varierte motiver. Ikke desto mindre klarte Abbott gang på gang å gi maleriene sine friskhet og styrke. Abbott fikk mesteparten av anerkjennelsen for sine oljemalerier, selv om han foretrakk å male i akvareller, i likhet med læreren Towne.
Selv om White Abbott var høyt ansett som kunstner og fikk tilgang til de høyeste kunstneriske sirkler med sine verk, nektet han å bli profesjonell kunstner. Han ønsket ikke å gi opp sin praksis og jobbe som lege og fortsatte yrket til slutten. For ham var kunsten først og fremst et middel til avslapning og en balanse i jobben hans, som virket mer og mer viktig for ham med økende faglig anerkjennelse. Det sies at Abbott ikke en gang har solgt en eneste av maleriene hans i løpet av livet, så de fleste av hans verk forble i privat eie til familien langt ut på 1900-tallet. Hans etterkommere donerte til slutt en del av samlingen til noen britiske museer, hvor de nå er utstilt. I tillegg til å male og tegne, var White Abbott også veldig dyktig i etskunsten.
John White Abbott var faktisk en amatørmaler som brukte maleri mer som tidsfordriv. Hans hovedyrke var kirurg og farmasøyt. Han hadde en praksis i hjembyen Exeter som han sies å ha knapt forlatt i livet. White Abbott var en venn og beskytter av akvarellmaleren Francis Towne. Dette førte ham nærmere kunsten og lærte ham. White Abbott studerte mentorens stil så nøye at det var vanskelig å fortelle hvem av de to kunstnerne som var skaperen av noen verk. Han var en veldig talentfull kunstner, og til tross for sin amatørstatus fikk han stille ut på Royal Academy nesten årlig mellom 1795 og 1805. Han fikk til og med tittelen æresutstiller fra Royal Academy. Abbott fikk enda mer anerkjennelse enn sin mentor Francis Towne i løpet av livet.
John White Abbott kom fra en velstående familie som eide mange eiendommer i Devon-regionen. Abbott arvet en av disse eiendommene i Exeter rundt 1825 og trakk seg tilbake der. Bortsett fra noen få klassiske og mytologiske motiver, samt noen få eksemplarer av de italienske landskapsscenene til hans mentor Townes, viste Abbotts verk nesten utelukkende landskap rundt hjemregionen. For som landskapsartist reiste han sjelden utenfor grensene til sitt hjemland Devon. Hans eneste lange tur tok ham til blant annet Skottland, Lancashire og Lake District. Towne hadde også reist til Lake District noen år tidligere for å male. Det at han nesten aldri forlot hjemmet ga ham lite rom for varierte motiver. Ikke desto mindre klarte Abbott gang på gang å gi maleriene sine friskhet og styrke. Abbott fikk mesteparten av anerkjennelsen for sine oljemalerier, selv om han foretrakk å male i akvareller, i likhet med læreren Towne.
Selv om White Abbott var høyt ansett som kunstner og fikk tilgang til de høyeste kunstneriske sirkler med sine verk, nektet han å bli profesjonell kunstner. Han ønsket ikke å gi opp sin praksis og jobbe som lege og fortsatte yrket til slutten. For ham var kunsten først og fremst et middel til avslapning og en balanse i jobben hans, som virket mer og mer viktig for ham med økende faglig anerkjennelse. Det sies at Abbott ikke en gang har solgt en eneste av maleriene hans i løpet av livet, så de fleste av hans verk forble i privat eie til familien langt ut på 1900-tallet. Hans etterkommere donerte til slutt en del av samlingen til noen britiske museer, hvor de nå er utstilt. I tillegg til å male og tegne, var White Abbott også veldig dyktig i etskunsten.
Side 1 / 1