Skotter etter fødsel og etterkommer av en av de bedre kjente Higland-klanene, Byam Shaw står i sin biografi for det britiske imperiets internasjonalitet og flertall. Familien hans ble dominert av høye administrative tjenestemenn og geistlige som utviklet et selvbilde av tjeneste og underkastelse til kronen. De var lojale, pliktoppfyllende og patriotiske representanter for en britisk middelklasse. Denne forståelsen av tjeneste spilte også en fremtredende rolle i Byam Shaws liv. Shaw ble født i den sørlige indiske metropolen Madras, hvor faren hans ble overført som rettsoffiser. Han jobber som registrator ved Colonial Supreme Court. Slik kom Shaw i kontakt med indisk kultur og med militærkulturen til de britiske kolonitroppene i India. Kolonitjenesten ble en avgjørende identitetsfaktor i familien, som gikk langt utover den bare perioden med stasjonering. Hans kunstneriske talent ble oppdaget i en alder av 15 år, og han begynte studiene ved Royal Academy Schools i en alder av 18 år og mottok den ettertraktede Armitage-prisen to år senere. Den kunstneriske karrieren med relativt konvensjonelle malerier i stil med pre-raphaelittene og det klassiske akademiske maleriet fra 1800-tallet viste tydelige tegn på utmattelse etter noen år til tross for totalt fem separatutstillinger i kjente gallerier. Siden 1904 forandret Shaw livet sitt og lærte fra da av å male for de høyere døtrene ved kvinneavdelingen ved King's College. I tillegg til sitt akademiske arbeid hadde Shaw sin egen private tegne- og malerskole.
Så langt har livet hans vært i den konvensjonelle banen til en moderat vellykket kunstner som går over til undervisning for å kunne tjene til livets opphold. Imidlertid rev utbruddet av første verdenskrig i 1914 ham ut av dette livet og førte ham også til sitt egentlige kunstneriske kall. Krigen med det tyske imperiet ble sett på av Storbritannia som et sivilisasjonsoppdrag der europeisk kultur måtte bevares fra angrepene fra hunene. I 1914 utviklet det seg en propagandakrig fra begge sider som integrerte alle moderne medier i en psykologisk krigføring. Først meldte Shaw seg imidlertid frivillig til "Artists Rifles", et infanteriregiment som også tjente på Vestfronten. Før den første slåsskampen ble Shaw imidlertid overført til en politienhet som var aktiv på hjemmefronten i Storbritannia. Siden da har Shaw produsert satiriske politiske tegninger for en rekke magasiner og tidsskrifter. De patriotiske, patetiske og anti-tyske tegneseriene gjorde ham kjent og Shaw jobbet også med minnekommisjoner. Krigen mot det tyske imperiet ble hans faktiske kunstneriske mål, og hans arbeid var rettet mot befolkningens vilje i de materielle kampene på vestfronten. For eksempel jobbet han også for rekruttering av frivillige, modifiserte den opprinnelige britiske myten om kong Arthur og stilte soldatene som riddere ved det runde bordet.
Shaw levde for å se den tyske overgivelsen, men ble syk av den spanske influensa i 1918, som hevdet over 20 millioner dødsfall mellom 1916 og 1918, og døde i januar 1919 i en alder av 47 år.
Skotter etter fødsel og etterkommer av en av de bedre kjente Higland-klanene, Byam Shaw står i sin biografi for det britiske imperiets internasjonalitet og flertall. Familien hans ble dominert av høye administrative tjenestemenn og geistlige som utviklet et selvbilde av tjeneste og underkastelse til kronen. De var lojale, pliktoppfyllende og patriotiske representanter for en britisk middelklasse. Denne forståelsen av tjeneste spilte også en fremtredende rolle i Byam Shaws liv. Shaw ble født i den sørlige indiske metropolen Madras, hvor faren hans ble overført som rettsoffiser. Han jobber som registrator ved Colonial Supreme Court. Slik kom Shaw i kontakt med indisk kultur og med militærkulturen til de britiske kolonitroppene i India. Kolonitjenesten ble en avgjørende identitetsfaktor i familien, som gikk langt utover den bare perioden med stasjonering. Hans kunstneriske talent ble oppdaget i en alder av 15 år, og han begynte studiene ved Royal Academy Schools i en alder av 18 år og mottok den ettertraktede Armitage-prisen to år senere. Den kunstneriske karrieren med relativt konvensjonelle malerier i stil med pre-raphaelittene og det klassiske akademiske maleriet fra 1800-tallet viste tydelige tegn på utmattelse etter noen år til tross for totalt fem separatutstillinger i kjente gallerier. Siden 1904 forandret Shaw livet sitt og lærte fra da av å male for de høyere døtrene ved kvinneavdelingen ved King's College. I tillegg til sitt akademiske arbeid hadde Shaw sin egen private tegne- og malerskole.
Så langt har livet hans vært i den konvensjonelle banen til en moderat vellykket kunstner som går over til undervisning for å kunne tjene til livets opphold. Imidlertid rev utbruddet av første verdenskrig i 1914 ham ut av dette livet og førte ham også til sitt egentlige kunstneriske kall. Krigen med det tyske imperiet ble sett på av Storbritannia som et sivilisasjonsoppdrag der europeisk kultur måtte bevares fra angrepene fra hunene. I 1914 utviklet det seg en propagandakrig fra begge sider som integrerte alle moderne medier i en psykologisk krigføring. Først meldte Shaw seg imidlertid frivillig til "Artists Rifles", et infanteriregiment som også tjente på Vestfronten. Før den første slåsskampen ble Shaw imidlertid overført til en politienhet som var aktiv på hjemmefronten i Storbritannia. Siden da har Shaw produsert satiriske politiske tegninger for en rekke magasiner og tidsskrifter. De patriotiske, patetiske og anti-tyske tegneseriene gjorde ham kjent og Shaw jobbet også med minnekommisjoner. Krigen mot det tyske imperiet ble hans faktiske kunstneriske mål, og hans arbeid var rettet mot befolkningens vilje i de materielle kampene på vestfronten. For eksempel jobbet han også for rekruttering av frivillige, modifiserte den opprinnelige britiske myten om kong Arthur og stilte soldatene som riddere ved det runde bordet.
Shaw levde for å se den tyske overgivelsen, men ble syk av den spanske influensa i 1918, som hevdet over 20 millioner dødsfall mellom 1916 og 1918, og døde i januar 1919 i en alder av 47 år.
Side 1 / 3