Jean Leclerc, født i Nancy i 1587, står som en fengslende skikkelse innen fransk barokkmaleri. Midt i den kulturelle oppblomstringen i Lorraine utviklet han en stil preget av en bemerkelsesverdig syntese av italienske påvirkninger og fransk uttrykksevne. Leclercs kunstneriske vei ble dypt formet av onkelen Jacques Bellange, hvis manieristiske visuelle språk og dramatiske bruk av lys gir gjenklang i Leclercs verk. Etter formative år med studier i Roma, hvor han engasjerte seg tett i Caravaggios verker, vendte Leclerc tilbake til Nancy og brakte den italienske naturalismens prestasjoner inn i kunstnerkretsene i Lorraine. Maleriene hans, som det berømte altertavlen «Korsfestelsen» i kirken Saint-Sébastien, kjennetegnes av en kraftig chiaroscuro-teknikk som bader figurer i dramatisk lys og understreker deres emosjonelle dybde. Komposisjonene hans er dynamiske, ofte ladet med en nesten teatralsk spenning, og kombinerer klar, nesten skulpturell tegning med en rik, lysende palett. Leclercs verk er dominert av religiøse temaer, som han gjengav med sjelden intensitet og psykologisk følsomhet. Figurene hans fremstår levende, og gestene og uttrykkene deres forteller om indre kamper og åndelige opplevelser. Spesielt slående er Leclercs bruk av lys som et narrativt virkemiddel: det modellerer ikke bare kropper, men leder også betrakterens blikk til scenens sentrale øyeblikk. I hans skildringer av Kristi lidelse eller Den hellige familie smelter patos og intimitet sammen til et unikt visuelt språk som umiddelbart berører betrakteren. Leclercs innflytelse på Lorraine-maleriet er umiskjennelig – han introduserte den italienske kunstens prestasjoner til regionen og inspirerte en hel generasjon kunstnere. Verkene hans, som nå finnes i museer og kirker over hele Frankrike, vitner om en dyp religiøsitet og en mesterlig beherskelse av barokkmaleri.