| Født | 1869 (Le Cateau-Cambrésis) |
| Død | 1954 (Nizza) |
| Nasjonalitet | France |
| Epoker | Impresjonisme, Fauvisme, Postimpresjonisme, Divisionismus, Neoimpressionismus |
| Sjanger | Decoupage, Landschaftsmalerei, Personenmalerei, Stillleben, Porträtmalerei |
| Yrke | Maler, Bildhauer, Druckgrafiker, Lithograf, Zeichner, Keramiker, Künstler, Designer, Glasmaler, Kunsttheoretiker, Bühnenmaler |
| Familie | Ektefelle: Amélie Parayre Barn: Marguerite Duthuit Faure, Jean Gérard Matisse, Pierre Matisse |
| Lærer for | Gustave Moreau |
| Elev | Patrick Henry Bruce, Ludvik Peter Karsten, Arvid Fougstedt, Marcel Gromaire, Axel Revold, Jane Gumpert, Carl Palme, Sigfrid Ullman, Filip Wahlström, Ingegerd Beskow, Milly Slöör, Nina Jakowlewna Jefimowa, Hadar Jönzén, Brita Lagerström-Hald, Sigrun Stéenhoff-Hjertén, Maj Bring, Annelies Nelck, Mykola Buratschek, Per Krohg |
| Kjente verk | Frau mit Hut (1905), The Joy of Life (1906), The Dessert: Harmony in Red (The Red Room) (1907), Green Stripe (1905), Music (1910) |
| Museer | INHA Bibliotheque numerique (Cariatide), Statens Museum for Kunst, Barnes Foundation, Art Institute of Chicago, Finnish National Gallery (Kansallisgalleria) |
En liten blomsterpotte står på terskelen, mens havet bak den lyser opp i rosa, turkis og lyseblått. Henri Matisse (1869-1954) var en fransk maler, grafiker og tegner. I Åpent vindu, Collioure var denne hverdagslige gjenstanden nok til å gjøre nærheten til en sommerdag merkbar. Hos ham skilte ikke vinduet mellom inne og ute, men lot fargene strømme over i hverandre. Veien dit begynte imidlertid med saksmapper, kontorarbeid og en juridisk karriere. Da følgene av en blindtarmoperasjon i 1890 lenket ham til sengen i lang tid, begynte han å male. I et helt år var den vante verdenen krympet til et sykeværelse, men på papiret åpnet det seg en annen. Til slutt ga han opp jussen. Kanskje forklarer denne erfaringen noe av besluttsomheten han senere behandlet vinduer, hager og interiører med: Fargen var for ham ikke en etterfølgende utsmykning, men en mulighet til å gjøre livet vidt igjen. Selv et tidlig parisisk hagebilde, Luxembourghagen, Paris, ca. 1902, samt Bois de Boulogne og Gullfisker bærer fortsatt konkrete steder eller ting i titlene, som Matisse forvandlet til fargesterkt nærvær.
Sommeren 1905 arbeidet Matisse sammen med André Derain i Collioure. Der ble Åpent vindu, Collioure til, og de rosa vinduslemmene vil ikke stå stille, men virker som en varm etterklang av havnen. Da bildene ble vist på Salon d'Automne i Paris om høsten, reagerte publikum med harme, og kritikeren Louis Vauxcelles ga gruppen navnet Middelalderkunst, ville dyr. Uttrykket var ment som et angrep, men kom snart til å betegne friheten som løste fargen fra plikten til bare å etterligne naturen. I Livets glede hviler nakne kropper i et landskap som virker mindre observert enn båret av gult, grønt og blått. Matisse lot flatene puste, forenklet linjene og bevarte samtidig en sanselig varme som ga selv store formater noe uanstrengt. Han og Picasso var forbundet gjennom et vennskap preget av rivalisering, respekt og skapende årvåkenhet. Senere ble Nice midtpunktet i livet hans, først i form av et hotellrom ved havet. Interiør i Nice viser en sittende skikkelse i den åpne passasjen, men de kraftige turkistonene og det mønstrede rommet lar på ingen måte roen bli kjølig. Etter en alvorlig tarmoperasjon i 1941 måtte Matisse tilpasse arbeidsmåten til kroppens begrensninger. Av malte og utklipte papirer skapte han store klippe- og limkomposisjoner der blått, rødt, gult og grønt møttes enda mer umiddelbart. Blå naken III tilhører denne sene bildeverdenen, der en kropp ble nærværende gjennom noen få kraftfulle former. Det som kunne ha fortonet seg som en begrensning, forvandlet Matisse til et sorgløst, sent kapittel.
Når en reproduksjon av bildene hans forberedes hos Meisterdrucke, blir det stadig tydelig hvor følsom balansen mellom lyskraft og ro er. Derfor blir hver bildefil kontrollert av fagfolk før kunsttrykket langsomt blir til med lysekte pigmentblekk. Til de jevne, lysende fargene anbefales gjerne et lett glinsende lerret, mens et matt lerret med fin struktur virker mer dempet. Medium, størrelse og innramming setter hver enkelt sammen selv. Slik forblir Åpent vindu, Collioure det bildet lovet allerede ved første blikk: en vidåpen dør inn til Matisses farger.
Side 1 / 15
| Født | 1869 (Le Cateau-Cambrésis) |
| Død | 1954 (Nizza) |
| Nasjonalitet | France |
| Epoker | Impresjonisme, Fauvisme, Postimpresjonisme, Divisionismus, Neoimpressionismus |
| Sjanger | Decoupage, Landschaftsmalerei, Personenmalerei, Stillleben, Porträtmalerei |
| Yrke | Maler, Bildhauer, Druckgrafiker, Lithograf, Zeichner, Keramiker, Künstler, Designer, Glasmaler, Kunsttheoretiker, Bühnenmaler |
| Familie | Ektefelle: Amélie Parayre Barn: Marguerite Duthuit Faure, Jean Gérard Matisse, Pierre Matisse |
| Lærer for | Gustave Moreau |
| Elev | Patrick Henry Bruce, Ludvik Peter Karsten, Arvid Fougstedt, Marcel Gromaire, Axel Revold, Jane Gumpert, Carl Palme, Sigfrid Ullman, Filip Wahlström, Ingegerd Beskow, Milly Slöör, Nina Jakowlewna Jefimowa, Hadar Jönzén, Brita Lagerström-Hald, Sigrun Stéenhoff-Hjertén, Maj Bring, Annelies Nelck, Mykola Buratschek, Per Krohg |
| Kjente verk | Frau mit Hut (1905), The Joy of Life (1906), The Dessert: Harmony in Red (The Red Room) (1907), Green Stripe (1905), Music (1910) |
| Museer | INHA Bibliotheque numerique (Cariatide), Statens Museum for Kunst, Barnes Foundation, Art Institute of Chicago, Finnish National Gallery (Kansallisgalleria) |
En liten blomsterpotte står på terskelen, mens havet bak den lyser opp i rosa, turkis og lyseblått. Henri Matisse (1869-1954) var en fransk maler, grafiker og tegner. I Åpent vindu, Collioure var denne hverdagslige gjenstanden nok til å gjøre nærheten til en sommerdag merkbar. Hos ham skilte ikke vinduet mellom inne og ute, men lot fargene strømme over i hverandre. Veien dit begynte imidlertid med saksmapper, kontorarbeid og en juridisk karriere. Da følgene av en blindtarmoperasjon i 1890 lenket ham til sengen i lang tid, begynte han å male. I et helt år var den vante verdenen krympet til et sykeværelse, men på papiret åpnet det seg en annen. Til slutt ga han opp jussen. Kanskje forklarer denne erfaringen noe av besluttsomheten han senere behandlet vinduer, hager og interiører med: Fargen var for ham ikke en etterfølgende utsmykning, men en mulighet til å gjøre livet vidt igjen. Selv et tidlig parisisk hagebilde, Luxembourghagen, Paris, ca. 1902, samt Bois de Boulogne og Gullfisker bærer fortsatt konkrete steder eller ting i titlene, som Matisse forvandlet til fargesterkt nærvær.
Sommeren 1905 arbeidet Matisse sammen med André Derain i Collioure. Der ble Åpent vindu, Collioure til, og de rosa vinduslemmene vil ikke stå stille, men virker som en varm etterklang av havnen. Da bildene ble vist på Salon d'Automne i Paris om høsten, reagerte publikum med harme, og kritikeren Louis Vauxcelles ga gruppen navnet Middelalderkunst, ville dyr. Uttrykket var ment som et angrep, men kom snart til å betegne friheten som løste fargen fra plikten til bare å etterligne naturen. I Livets glede hviler nakne kropper i et landskap som virker mindre observert enn båret av gult, grønt og blått. Matisse lot flatene puste, forenklet linjene og bevarte samtidig en sanselig varme som ga selv store formater noe uanstrengt. Han og Picasso var forbundet gjennom et vennskap preget av rivalisering, respekt og skapende årvåkenhet. Senere ble Nice midtpunktet i livet hans, først i form av et hotellrom ved havet. Interiør i Nice viser en sittende skikkelse i den åpne passasjen, men de kraftige turkistonene og det mønstrede rommet lar på ingen måte roen bli kjølig. Etter en alvorlig tarmoperasjon i 1941 måtte Matisse tilpasse arbeidsmåten til kroppens begrensninger. Av malte og utklipte papirer skapte han store klippe- og limkomposisjoner der blått, rødt, gult og grønt møttes enda mer umiddelbart. Blå naken III tilhører denne sene bildeverdenen, der en kropp ble nærværende gjennom noen få kraftfulle former. Det som kunne ha fortonet seg som en begrensning, forvandlet Matisse til et sorgløst, sent kapittel.
Når en reproduksjon av bildene hans forberedes hos Meisterdrucke, blir det stadig tydelig hvor følsom balansen mellom lyskraft og ro er. Derfor blir hver bildefil kontrollert av fagfolk før kunsttrykket langsomt blir til med lysekte pigmentblekk. Til de jevne, lysende fargene anbefales gjerne et lett glinsende lerret, mens et matt lerret med fin struktur virker mer dempet. Medium, størrelse og innramming setter hver enkelt sammen selv. Slik forblir Åpent vindu, Collioure det bildet lovet allerede ved første blikk: en vidåpen dør inn til Matisses farger.