Ferdinand Georg Waldmüller var en av Østerrikes mest bemerkelsesverdige portrettmalere. I en alder av 14 år forlot Ferdinand hjemmefra. For å sikre sitt levebrød brukte han talentet sitt – han malte portretter. I mange år ga dette ham en pålitelig inntekt. Dessuten spredte ryktet om hans eksepsjonelle ferdigheter seg. Kunstneren selv ønsket å videreutvikle lidenskapen sin. Derfor bestemte han seg for å studere maleri ved Kunstakademiet i Wien. Selv under studiene drev han med et annet yrke: han jobbet som kunstlærer. Ansatt av velstående familier underviste han barna i husholdningen, inkludert barna til grev Gyulay-familien.br/br/ I 1815 fullførte han studiene i Wien. På den tiden var Biedermeier-æraen i ferd med å ta overhånd i byen. Innen kunst regnes Biedermeier-perioden å strekke seg fra 1815 til 1848. I løpet av denne tiden utviklet det seg en distinkt kultur innenfor middelklassen. Folk engasjerte seg i økende grad i interiørdesign, mote og litteratur. De spilte musikk hjemme. Biedermeier-æraen beskrives ofte som en «flukt til det idylliske». Maleren Ferdinand Georg Waldmüller utnyttet denne trenden og anerkjente raskt ønsket om skjønnhet. I tillegg til portrettmaleri arbeidet han også med sjanger- og landskapsmaleri. Nok en gang spredte ryktet om kunstnerens talent seg, og virksomheten hans blomstret. Hans kunstneriske uttrykk fortsatte å utvikle seg. I løpet av denne perioden skapte han sine viktigste verk, som «Notarius Dr. Josef Eltz#39; familie». Selv Ludwig van Beethoven, en av datidens mest berømte komponister, bestilte et portrett fra Waldmüller. For en ære!br/br/ Selv i dag fascinerer Ferdinand Waldmüllers portretter oss spesielt. Verkene hans har en bemerkelsesverdig dybde. Dessuten er Waldmüllers umiskjennelige varemerke lett å se: den naturalistiske skildringen av dagslys og sollys. Waldmüller mestret denne teknikken som få andre kunstnere i sin generasjon. Han utviklet sannsynligvis dette varemerket under sine reiser til Italia og Paris. Spesielt i sør fanget han gjentatte ganger gamle ruiner i kunstverkene sine. Han perfeksjonerte gjengivelsen av lys og skygge, og ga dermed sjangermaleriet en ny dimensjon som ingen tidligere hadde oppnådd. Kunstneren døde i en alder av 72 år.rn
Ferdinand Georg Waldmüller var en av Østerrikes mest bemerkelsesverdige portrettmalere. I en alder av 14 år forlot Ferdinand hjemmefra. For å sikre sitt levebrød brukte han talentet sitt – han malte portretter. I mange år ga dette ham en pålitelig inntekt. Dessuten spredte ryktet om hans eksepsjonelle ferdigheter seg. Kunstneren selv ønsket å videreutvikle lidenskapen sin. Derfor bestemte han seg for å studere maleri ved Kunstakademiet i Wien. Selv under studiene drev han med et annet yrke: han jobbet som kunstlærer. Ansatt av velstående familier underviste han barna i husholdningen, inkludert barna til grev Gyulay-familien.br/br/ I 1815 fullførte han studiene i Wien. På den tiden var Biedermeier-æraen i ferd med å ta overhånd i byen. Innen kunst regnes Biedermeier-perioden å strekke seg fra 1815 til 1848. I løpet av denne tiden utviklet det seg en distinkt kultur innenfor middelklassen. Folk engasjerte seg i økende grad i interiørdesign, mote og litteratur. De spilte musikk hjemme. Biedermeier-æraen beskrives ofte som en «flukt til det idylliske». Maleren Ferdinand Georg Waldmüller utnyttet denne trenden og anerkjente raskt ønsket om skjønnhet. I tillegg til portrettmaleri arbeidet han også med sjanger- og landskapsmaleri. Nok en gang spredte ryktet om kunstnerens talent seg, og virksomheten hans blomstret. Hans kunstneriske uttrykk fortsatte å utvikle seg. I løpet av denne perioden skapte han sine viktigste verk, som «Notarius Dr. Josef Eltz#39; familie». Selv Ludwig van Beethoven, en av datidens mest berømte komponister, bestilte et portrett fra Waldmüller. For en ære!br/br/ Selv i dag fascinerer Ferdinand Waldmüllers portretter oss spesielt. Verkene hans har en bemerkelsesverdig dybde. Dessuten er Waldmüllers umiskjennelige varemerke lett å se: den naturalistiske skildringen av dagslys og sollys. Waldmüller mestret denne teknikken som få andre kunstnere i sin generasjon. Han utviklet sannsynligvis dette varemerket under sine reiser til Italia og Paris. Spesielt i sør fanget han gjentatte ganger gamle ruiner i kunstverkene sine. Han perfeksjonerte gjengivelsen av lys og skygge, og ga dermed sjangermaleriet en ny dimensjon som ingen tidligere hadde oppnådd. Kunstneren døde i en alder av 72 år.rn
Side 1 / 5