Den franske maleren Eugène Louis Lami så kunstforandringen i nesten et århundre. Det var et århundre med forandring, og fra et kunstnerisk synspunkt strekker det seg fra Empire-maleriet av klassismen til de oversvømte landskapene til impresjonismen. Malestilene endret seg raskt og raskt, og tilpasset seg hastigheten på den tekniske utviklingen. Lami levde i en tid der maleriet hadde krav på å oppnå en høy grad av virkelighet. Kunstnerne krevde detaljerte og realistiske fremstillinger. I motsetning til tidligere epoker, skal scenene være atmosfæriske og ha en følelsesmessig komponent på samme tid. Beslutningen om verdien av et maleri ble tatt utelukkende av de konservative professorene i Académie des Beaux-Arts. De var hellige saler der salongene ble holdt, og hvor en kunstners suksess eller fiasko ble bestemt.
Eugène Louis Lami debuterte på 1920-tallet og mottok professorenes aktelse. På den tiden hadde maleren spesialisert seg på å skildre kamper og militære scener. Han fylte de store lerretene med detaljert kunnskap om situasjonene. Bildene som Eugène malte er resultatet av hans store erfaring. Omfattende reiser gjennom Europa og til krigsteatrene på Krim har sett ham være vitne til en kamp. Lami tok på seg oppdrag for å gjenskape kamper der han beviselig ikke var observatør. Mange scener ser ut til å ha en høy grad av virkelighet, men de er imaginære. Lamis malerier som skildrer en militær scene, fanget oppmerksomheten til den franske kongefamilien. Det var planer om å konvertere Versailles-palasset til et museum, og Eugène fikk æren av å bidra til samlingen med sine verk og gikk dermed videre til å bli hoffmaler.
Kongens kommisjon innledet en endring i kunstnerens liv. Innsikten i domstolslivet og kontakten med det høye samfunnet påvirket arbeidet til den franske maleren. Lami viet seg i økende grad til å male scenene som det sosiale livet tilbød ham. Samtidig vendte maleren seg fra å male med olje på lerret og fra da av foretrukket akvarell. Arbeidene hans ble mindre og muntere. Maleren gjennomgikk en fullstendig forandring i arbeidet sitt. Hans verden ble det glitrende livet i salongene og på boulevarden. Lami fanget soirees perle latter. Han malte de vakre kjolene og de delikate halsringene. Herrenes uniformer glitret og minnet ikke lenger om generalene fra tidligere verk. Lami klarte å føle nåde og sjarm fra det moderne samfunnet og presentere det på en atmosfærisk måte. I sine senere kunstneriske år orienterte Lami seg selv og viet seg til å male historiske motiver. I Eugène Welt var det glamorøse øyeblikk og tider han fanget for ettertiden godt inn i alderdommen.
Den franske maleren Eugène Louis Lami så kunstforandringen i nesten et århundre. Det var et århundre med forandring, og fra et kunstnerisk synspunkt strekker det seg fra Empire-maleriet av klassismen til de oversvømte landskapene til impresjonismen. Malestilene endret seg raskt og raskt, og tilpasset seg hastigheten på den tekniske utviklingen. Lami levde i en tid der maleriet hadde krav på å oppnå en høy grad av virkelighet. Kunstnerne krevde detaljerte og realistiske fremstillinger. I motsetning til tidligere epoker, skal scenene være atmosfæriske og ha en følelsesmessig komponent på samme tid. Beslutningen om verdien av et maleri ble tatt utelukkende av de konservative professorene i Académie des Beaux-Arts. De var hellige saler der salongene ble holdt, og hvor en kunstners suksess eller fiasko ble bestemt.
Eugène Louis Lami debuterte på 1920-tallet og mottok professorenes aktelse. På den tiden hadde maleren spesialisert seg på å skildre kamper og militære scener. Han fylte de store lerretene med detaljert kunnskap om situasjonene. Bildene som Eugène malte er resultatet av hans store erfaring. Omfattende reiser gjennom Europa og til krigsteatrene på Krim har sett ham være vitne til en kamp. Lami tok på seg oppdrag for å gjenskape kamper der han beviselig ikke var observatør. Mange scener ser ut til å ha en høy grad av virkelighet, men de er imaginære. Lamis malerier som skildrer en militær scene, fanget oppmerksomheten til den franske kongefamilien. Det var planer om å konvertere Versailles-palasset til et museum, og Eugène fikk æren av å bidra til samlingen med sine verk og gikk dermed videre til å bli hoffmaler.
Kongens kommisjon innledet en endring i kunstnerens liv. Innsikten i domstolslivet og kontakten med det høye samfunnet påvirket arbeidet til den franske maleren. Lami viet seg i økende grad til å male scenene som det sosiale livet tilbød ham. Samtidig vendte maleren seg fra å male med olje på lerret og fra da av foretrukket akvarell. Arbeidene hans ble mindre og muntere. Maleren gjennomgikk en fullstendig forandring i arbeidet sitt. Hans verden ble det glitrende livet i salongene og på boulevarden. Lami fanget soirees perle latter. Han malte de vakre kjolene og de delikate halsringene. Herrenes uniformer glitret og minnet ikke lenger om generalene fra tidligere verk. Lami klarte å føle nåde og sjarm fra det moderne samfunnet og presentere det på en atmosfærisk måte. I sine senere kunstneriske år orienterte Lami seg selv og viet seg til å male historiske motiver. I Eugène Welt var det glamorøse øyeblikk og tider han fanget for ettertiden godt inn i alderdommen.
Side 1 / 2