I hjertet av den franske kunstscenen fra 1800-tallet, slapp en eksepsjonell kunstner, Dominique Louis Féréol Papety, løs talentet sitt og skapte mesterverk som representerer klassiske og moderne greske temaer på en unik måte. Papety ble født 12. august 1815 og ble berømt for sine fascinerende malerier og tegninger, som lever videre i betagende detaljerte kunsttrykk. Arbeidene hans representerer den tidlige impulsen til den nygreske bevegelsen, som dreide seg om å skildre temaer fra gresk historie og kultur. Papety ble født i Marseille, sønn av en såpemaker, og oppdaget sin lidenskap og talent for kunst i en tidlig alder. Under veiledning av Augustin Aubert begynte han sin reise inn i tegneverdenen, som til slutt førte ham til École des Beaux-arts i Paris. Der studerte han under Léon Cogniet og delte i 1836 med Charles Octave Blanchard den prestisjetunge Prix de Rome, en pris som ble gitt for hans fantastiske maleri av Moses som slo vann ut av en stein med staven sin.
Papety tilbrakte årene 1837-42 på Villa Medici, hvor han finpusset sine kunstneriske ferdigheter under veiledning av noen av de mest anerkjente mesterne i kunstverdenen. Ingres, en av lærerne hans, anerkjente Papetys uforlignelige talent og sa en gang: "...han var allerede en mester når han rørte ved en pensel." Hans debut på Salongen i 1843 var begynnelsen på hans varige tilstedeværelse og innflytelse på kunstscenen. En dyp transformasjon i Papetys kunst ble utløst av hans turer til Hellas, som han gjorde sammen med sin nære venn François Sabatier-Ungher, en kunstkritiker med interesse for antikviteter. På disse turene besøkte Papety klostrene på Athos-fjellet og laget hundrevis av tegninger. Erfaringene og inntrykkene han fikk i Hellas inspirerte hans mest kjente maleri "Le Rêve du Bonheur" (Drømmen om lykke) I 1847 førte en annen reise til Hellas til at han laget skisser som senere ble brukt til å dekorere Panthéon i Paris. Han dokumenterte arkeologiske steder og studerte lokale skikker og kostymer. Alle disse studiene og hans dype fordypning i gresk kultur vitner om hans lidenskap for Hellas og hans evne til å fange denne kjærligheten i fantastiske kunstutskrifter. Til tross for hans utrettelige arbeid og bemerkelsesverdige kunstneriske bidrag, ble Papetys liv avkortet av en tragisk sykdom, kolera. Han døde i hjembyen i 1849.
I hjertet av den franske kunstscenen fra 1800-tallet, slapp en eksepsjonell kunstner, Dominique Louis Féréol Papety, løs talentet sitt og skapte mesterverk som representerer klassiske og moderne greske temaer på en unik måte. Papety ble født 12. august 1815 og ble berømt for sine fascinerende malerier og tegninger, som lever videre i betagende detaljerte kunsttrykk. Arbeidene hans representerer den tidlige impulsen til den nygreske bevegelsen, som dreide seg om å skildre temaer fra gresk historie og kultur. Papety ble født i Marseille, sønn av en såpemaker, og oppdaget sin lidenskap og talent for kunst i en tidlig alder. Under veiledning av Augustin Aubert begynte han sin reise inn i tegneverdenen, som til slutt førte ham til École des Beaux-arts i Paris. Der studerte han under Léon Cogniet og delte i 1836 med Charles Octave Blanchard den prestisjetunge Prix de Rome, en pris som ble gitt for hans fantastiske maleri av Moses som slo vann ut av en stein med staven sin.
Papety tilbrakte årene 1837-42 på Villa Medici, hvor han finpusset sine kunstneriske ferdigheter under veiledning av noen av de mest anerkjente mesterne i kunstverdenen. Ingres, en av lærerne hans, anerkjente Papetys uforlignelige talent og sa en gang: "...han var allerede en mester når han rørte ved en pensel." Hans debut på Salongen i 1843 var begynnelsen på hans varige tilstedeværelse og innflytelse på kunstscenen. En dyp transformasjon i Papetys kunst ble utløst av hans turer til Hellas, som han gjorde sammen med sin nære venn François Sabatier-Ungher, en kunstkritiker med interesse for antikviteter. På disse turene besøkte Papety klostrene på Athos-fjellet og laget hundrevis av tegninger. Erfaringene og inntrykkene han fikk i Hellas inspirerte hans mest kjente maleri "Le Rêve du Bonheur" (Drømmen om lykke) I 1847 førte en annen reise til Hellas til at han laget skisser som senere ble brukt til å dekorere Panthéon i Paris. Han dokumenterte arkeologiske steder og studerte lokale skikker og kostymer. Alle disse studiene og hans dype fordypning i gresk kultur vitner om hans lidenskap for Hellas og hans evne til å fange denne kjærligheten i fantastiske kunstutskrifter. Til tross for hans utrettelige arbeid og bemerkelsesverdige kunstneriske bidrag, ble Papetys liv avkortet av en tragisk sykdom, kolera. Han døde i hjembyen i 1849.
Side 1 / 1