Corné Akkers benytter seg av en rekke ulike stilarter som alle har én ting til felles: den stadige jakten på lyset i fenomenene og alle skyggene og lysflatene de omslutter. Hans foretrukne medier er oljemaling, tørrpastell og grafittblyant. Det er ikke formen eller temaet som teller, men måten flater med bestemte tonale kvaliteter varierer og innrammer lyset på. Corné kombinerer figurativt arbeid med jakten på abstraksjon. Han mener at ingen av delene alene kan gi det kunstneriske uttrykket publikum forventer av en kunstner. I tillegg til alt dette er overdrivelse og avvik normen, noe som resulterer i en karakteristisk bruk av et balansert fargevalg og et enormt tonalt spekter, for å skape kunst som, selv om lerretet eller papiret skulle bli revet i stykker, i essensen fortsatt ville være gjenkjennelig. Resultatet er en kombinasjon av stilisert kubistisk, impresjonistisk og/eller surrealistisk figurasjon med fokus på en solid atmosfærisk dybde og sans for komposisjon, anatomi og tonale rytmer.
Side 1 / 6
Corné Akkers benytter seg av en rekke ulike stilarter som alle har én ting til felles: den stadige jakten på lyset i fenomenene og alle skyggene og lysflatene de omslutter. Hans foretrukne medier er oljemaling, tørrpastell og grafittblyant. Det er ikke formen eller temaet som teller, men måten flater med bestemte tonale kvaliteter varierer og innrammer lyset på. Corné kombinerer figurativt arbeid med jakten på abstraksjon. Han mener at ingen av delene alene kan gi det kunstneriske uttrykket publikum forventer av en kunstner. I tillegg til alt dette er overdrivelse og avvik normen, noe som resulterer i en karakteristisk bruk av et balansert fargevalg og et enormt tonalt spekter, for å skape kunst som, selv om lerretet eller papiret skulle bli revet i stykker, i essensen fortsatt ville være gjenkjennelig. Resultatet er en kombinasjon av stilisert kubistisk, impresjonistisk og/eller surrealistisk figurasjon med fokus på en solid atmosfærisk dybde og sans for komposisjon, anatomi og tonale rytmer.