Carl Morgenstern ble praktisk talt født med det kunstneriske, faren Johann Friedrich Morgenstern var en velkjent Frankfurt- og arkitektmaler og bildebehandler, og faren var også aktiv som kirkemaler - akkurat som generasjonene før. Familien har til og med en bok der bilder og tegninger av familiemedlemmer er spilt inn siden 1800. Dette er også tilfelle med Carl, som lærte å male og tegne fra faren som barn og ungdom.
I en alder av 21 dro han fra Frankfurt am Main til München, hvor Morgenstern fikk leksjoner fra landskapsmaleren Carl Rottmann. Han burde få sin dypeste inspirasjon fra å reise, spesielt Italia, hvor han bor i tre år for studieformål. Han besøker Roma, Pompeii, Napoli, Amalfikysten og Sicilia og forblir fascinert av de blå tonene på havet og himmelen. Korte turer til Holland, Frankrike og Sveits finner også inspirasjon i verkene hans. I motsetning til familietradisjonen med å male gammeldags i stil med 1700-tallet, viet Carl seg til romantikken. Hans romantiske, lyse landskap gir ham navnet "Italianist", og han er kjent for sine italienske skisser og malerier. På grunn av vennskapet med andre tyske landskapsmalere som Jakob Fürchtegott Dielmann, Richard Fresenius og Josefine Schalk, blir Morgenstern ofte regnet som medlem av malerkolonien Kronberg, en av de tidligste kunstnerkoloniene i Tyskland. Han kom hjem fra Italia og bodde hovedsakelig der til han døde. Han viet seg i økende grad til byen og dens omgivelser. Et av hans viktigste verk er "Utsikt over Frankfurt am Main fra Vesten" fra 1850, som ble bestilt av Senatet. Motiver fra Rhinen og Taunus-fjellene dukker også ofte opp i hans verk. Årsaken til at han kom tilbake til mer tradisjonelle stiler og motiver kunne være familietradisjon, men mer sannsynlig ønsket han å møte tidens smak og få endene til å møtes. Arbeidene hans ble godt mottatt, og han ble tildelt tittelen professor i 1866. Salgsmessig overgikk han også sine forfedre.
Carl Morgenstern døde i hjembyen 81 år gammel og fikk en hedergrav på Frankfurts hovedkirkegård. Mange av hans kunstverk er nå i private hender, Frankfurt-bildet fra 1850 tilhører Bethmann-bankfamilien. Han laget en liten kopi av den på forespørsel fra politikeren Eduard Souchay, i dag finnes den i Städel Art Institute. Som familietradisjonen ville ha det, ble maleridynastiet videreført, og sønnen Friedrich Ernst ble også maler. Carl er fortsatt en av de viktigste malerne i Frankfurt (landskap) på 1800-tallet.
Carl Morgenstern ble praktisk talt født med det kunstneriske, faren Johann Friedrich Morgenstern var en velkjent Frankfurt- og arkitektmaler og bildebehandler, og faren var også aktiv som kirkemaler - akkurat som generasjonene før. Familien har til og med en bok der bilder og tegninger av familiemedlemmer er spilt inn siden 1800. Dette er også tilfelle med Carl, som lærte å male og tegne fra faren som barn og ungdom.
I en alder av 21 dro han fra Frankfurt am Main til München, hvor Morgenstern fikk leksjoner fra landskapsmaleren Carl Rottmann. Han burde få sin dypeste inspirasjon fra å reise, spesielt Italia, hvor han bor i tre år for studieformål. Han besøker Roma, Pompeii, Napoli, Amalfikysten og Sicilia og forblir fascinert av de blå tonene på havet og himmelen. Korte turer til Holland, Frankrike og Sveits finner også inspirasjon i verkene hans. I motsetning til familietradisjonen med å male gammeldags i stil med 1700-tallet, viet Carl seg til romantikken. Hans romantiske, lyse landskap gir ham navnet "Italianist", og han er kjent for sine italienske skisser og malerier. På grunn av vennskapet med andre tyske landskapsmalere som Jakob Fürchtegott Dielmann, Richard Fresenius og Josefine Schalk, blir Morgenstern ofte regnet som medlem av malerkolonien Kronberg, en av de tidligste kunstnerkoloniene i Tyskland. Han kom hjem fra Italia og bodde hovedsakelig der til han døde. Han viet seg i økende grad til byen og dens omgivelser. Et av hans viktigste verk er "Utsikt over Frankfurt am Main fra Vesten" fra 1850, som ble bestilt av Senatet. Motiver fra Rhinen og Taunus-fjellene dukker også ofte opp i hans verk. Årsaken til at han kom tilbake til mer tradisjonelle stiler og motiver kunne være familietradisjon, men mer sannsynlig ønsket han å møte tidens smak og få endene til å møtes. Arbeidene hans ble godt mottatt, og han ble tildelt tittelen professor i 1866. Salgsmessig overgikk han også sine forfedre.
Carl Morgenstern døde i hjembyen 81 år gammel og fikk en hedergrav på Frankfurts hovedkirkegård. Mange av hans kunstverk er nå i private hender, Frankfurt-bildet fra 1850 tilhører Bethmann-bankfamilien. Han laget en liten kopi av den på forespørsel fra politikeren Eduard Souchay, i dag finnes den i Städel Art Institute. Som familietradisjonen ville ha det, ble maleridynastiet videreført, og sønnen Friedrich Ernst ble også maler. Carl er fortsatt en av de viktigste malerne i Frankfurt (landskap) på 1800-tallet.
Side 1 / 1