Arnold Schönberg er verdenskjent først og fremst som komponist og musikkteoretiker, men hans visuelle kunst inntar en bemerkelsesverdig og unik posisjon i kunsthistorien på 1900-tallet. Midt i de kulturelle omveltningene i Wien rundt 1900-tallet utviklet Schönberg et uttrykksfullt, dypt subjektivt visuelt språk som tydelig distanserer seg fra akademiske konvensjoner. Maleriene hans, spesielt portretter og selvportretter, er preget av et intenst engasjement i hans egen psyke og en radikal åpenhet for indre konflikter. Verkene, ofte utført i dristige, kontrasterende farger med uttrykksfulle penseldrag, reflekterer den emosjonelle uroen og drivkraften for kunstnerisk selvhevdelse som også kjennetegner hans musikalske verk. Spesielt slående er maleriet «Det røde blikket», som med sin nesten visjonære bruk av farger og den suggestive skildringen av ansiktet som et speil av sjelen, står som et av de mest imponerende eksemplene på ekspresjonistisk maleri. Schönbergs bilder går i nær dialog med bildene til hans samtidige fra den wienerske kretsen, som Oskar Kokoschka eller Egon Schiele, men forblir umiskjennelig individuelle. Kunsten hans er mindre opptatt av ytre realiteter enn av indre tilstander: lerretet blir en projeksjonsflate for frykt, håp og eksistensielle spørsmål. Schönberg eksperimenterte med ulike teknikker, fra olje på lerret til blekk- og akvarelltegninger, og flyttet grensene for mediet. I modernismens kontekst har Schönberg en brobyggende rolle: han forbinder musikalsk innovasjon med visuell avantgarde, og skaper et unikt kunstnerisk verk som fortsatt fascinerer i dag. Maleriene hans er sjeldne, men kan finnes i betydelige samlinger og museer, tolket som uttrykk for en tid preget av omveltning og søken etter nye uttrykksformer. I kunsttrykk er deres suggestive kraft spesielt imponerende, ettersom fargeintensiteten og de uttrykksfulle linjene beholdes selv i reproduksjon. Schönbergs visuelle verk er et sterkt vitnesbyrd om kompleksiteten i kunstnerisk identitet og den nære forbindelsen mellom musikk og maleri tidlig på 1900-tallet.