Antonio Lafreri kunsttrykk - kort og utsikter over Roma

Antonio Lafreri

1512–1577

Født	1512 (Orgelet)
Død	1577 (Rom)
Nasjonalitet	Frankrike
Epoker	Renessanse
Yrke	kunstmaler, kartograf, gravør, forlegger, grafiker, kobberstikker
Kjente verk	Ancient Temples and Rotundas (Five Designs) (1568), Amphitheatri Veronen Diligens et Accurata Delineatio (1560), Circi Maximi Accuratissima Descriptio (1568), Circi Maximi Accuratissima Descriptio (1568), Speculum Romanae Magnificentiae (1568)
Museer	Yale Center for British Art, Nationalmuseum Schweden

57 verk hos Meisterdrucke
Wikipedia: Antonio Lafreri

Antonio Lafreri

1512 - 1577

Et bind i biblioteket ved Universitetet i Chicago inneholder nesten tusen graverte bilder av Roma og byens antikke monumenter. Det finnes ikke noe annet eksemplar som ligner på dette, for slike bind ble aldri solgt som ferdige bøker. Hvert enkelt eksemplar ble laget i en butikk i Roma, der kunden valgte blant hundrevis av ark og fikk sitt utvalg innbundet. Butikken tilhørte Antonio Lafreri, kobberstikker, kartforhandler og forlegger - mannen som gjorde bildet av Roma til en skreddersydd forretning.

På fransk het han Antoine Lafrery. Født i 1512 i Franche-Comté - kildene er uenige om det nøyaktige stedet, bare regionen er sikkert - flyttet han til Roma rundt 1540 og gjorde det franske Lafrery om til det italienske Lafreri. Sine tidlige trykk signerte han som «Sequaner», etter det antikke folket i hjemlandet - en franskmann som oversatte sin opprinnelse til antikken. I 1544 åpnet han sin forretning på Via del Parione, midt i trykkerkvarteret mellom Piazza Navona og Campo de’ Fiori. De første årene livnærte han seg hovedsakelig av kopier etter kobberstikk av sin rival Antonio Salamanca; i 1553 slo de to seg sammen, og etter Salamancas død drev Lafreri virksomheten alene fra 1563 - snart som Romas ledende kobberstikkhandler.

Det han solgte, var et system. Hans «Speculum Romanae Magnificentiae», speilet av romersk prakt, var ikke en fast bok, men snarere et åpent tilbud: utsikter over Roma og antikke graveringer, godt hundre plater frem til 1567, utført av byens beste gravører. Kjøperen satte sammen sitt eget Roma ut fra dette og fikk det innbundet; midt på 1570-tallet trykket Lafreri et eget tittelside til det. Med kartene gjorde han det på samme måte. Han var den første som i stor skala handlet med moderne geografiske kart i Roma, og rundt 1570 satte han sammen kartbinder under et gravert tittelside og utga i 1572 en trykt lagerkatalog med rundt fem hundre titler - den første forlagskatalogen av sitt slag. Forskningen kaller i dag slike bestillingsbøker for Lafreri-atlaser.

En salgssuksess kom av alle steder fra det høye nord. Olaus Magnus’ Carta Marina, et kart over Skandinavia på ni store ark fra 1539, hadde blitt for stort og for dyrt til å finne kjøpere. Først Lafreris utgave fra 1572, som var omtrent en fjerdedel så stor, solgte godt: «Skandinavia, detalj fra Carta Marina av Olaus Magnus, 1572». Arket vrimler av nordlige motiver. Sjøuhyrer griper tak i galeoner, isbjørner fisker utenfor Island, på Færøyene parterer øyboerne et nedlagt sjødyr til lyden av sekkepipemusikk; der det ligger jern, kobber eller sølv i bakken, er det små symboler på kartet.

Selve Roma solgte han i alle former. På to antikke statuer, Marforio og Pasquino, festet romerne om natten spottelapper rettet mot de mektige - derfor ble de kalt de «talende» statuene; Marforio regnet som den som kom med spørsmålene, mens Pasquino ga de giftige svarene. I 1550 utga Lafreri «Den ‘talende’ statuen av Marforio i Roma, gravert av kunstneren, 1550», forsynt med forlagsmerket «Ant. Lafreri Formis Romae». Bladet viser den kolossale, skjeggete elveguden, som den gang sto ved Septimius Severus-buen på Forum; på stikket hviler han foran et forfallent murverk under et gravert dikt. I anledning helligåret 1575 lå det passende bladet i butikkvinduet: «De syv kirkene i Roma, 1575» viser pilegrimsfester mellom byens syv hovedkirker; med stikket kunne man planlegge rundturen. To år tidligere hadde hans store perspektivkart over Milano blitt utgitt: «Byplan over Milano, utgitt av Antonio Lafreri (1512-1577) i 1573. Dette er det eldste bykartet over Milano». På kartet kan man fremdeles se Castrum, anlegget til den antikke romerske leiren.

I juli 1577 døde Antonio Lafreri i huset på Via del Parione, der han hadde bodd og arbeidet i mer enn tre tiår - uten testamente og uten direkte arvinger. Den egentlige formuen lå i kobberplatene; gravøren Mario Cartaro ble utnevnt til skattmester for delingen blant slektninger fra Franche-Comté. Claudio Duchetti, en av disse slektningene, drev butikken og «Speculum»-virksomheten videre, lot plater som ved delingen hadde tilfalt andre, gravere på nytt, og satte på de overførte platene en tilleggsbetegnelse om at han var nevøen til den avdøde Antonio Lafreri. Rundt 1602 trykket Giovanni Orlandi fremdeles fra mange av disse platene.

Når vi hos Meisterdrucke fremstiller slike ark som kunsttrykk, begynner arbeidet med et valg av papir. For historiske kart bruker vi et ekstremt lett japansk papir, Murakumo, 42 gram per kvadratmeter, med en varm ecru-farge og et preg som minner om pergament - det bærer den gamle karakteren i seg selv, ingenting blir kunstig gjort gammelt. Det finnes imidlertid en begrensning: De kraftige fargeflatene i den fargelagte Carta Marina kommer bedre til sin rett på et annet papir. De ensfargede stikkene og kartene, for eksempel Milano-kartet eller De syv kirker, finner på det tynne, varme papiret akkurat den bakgrunnen som et blad fra det sekstende århundret krever.