Adolph Tidemand regnes som en av de fremste norske malerne på 1800-tallet. Som ingen andre før klarte han å fange de harde livene og tradisjonelle skikkene til de nordiske bøndene i sine malerier. Han inspirerte ikke bare dikterne i hjemlandet, inkludert Andreas Munch og Bjørnstarkn Bjørnson, men er fremdeles hovedpersonen i norsk romantikk den dag i dag. Andre halvdel av 1840-årene blir ofte forstått som den kunstneriske storhetstiden til Adolph Tidemand. Han skapte sine mest berømte verk som "Hochzeit in Hardanger" og "The Lonely Old" på høyden av hans suksess. Tidemands begynte sin karriere med malerier, som holdt en sterkt idealisert skildring av bøndene. Dette ga etter i hans senere arbeider; til fordel for en dramatisk og realistisk fremstilling av levekårene til den enkle landlige befolkningen og deres harde hverdag. Dette kan sees godt på malerier som "Fight at a Peasant Wedding" og "The Fanatics" fra hans sene arbeid.
Tidemand var en klassisk akademiker. Han likte en utmerket utdannelse som student til maleren Johan Ludvig Lund ved det anerkjente Kunstakademiet i København. Deretter ble han student i historiemaleri med Theodor Hildebrandt og Wilhelm Schadow i Düsseldorf. Det var der Tidemands drøm om å bli en vellykket historiemaler ble dannet. Allerede med sin første historiske komposisjon ("Gustav Vasa snakker til borgermesteren i Mora-kirken") var den unge maleren i stand til å tiltrekke seg oppmerksomheten til datidens kunstscene. Bildet, som viser en del av svensk historie, ble senere ervervet av Kunstverein Rheinland und Westfalen.
Et stipend gjorde det mulig for Tidemand å reise til Roma, hvor han ble kjent med italiensk maleri, noe som påvirket malestilen hans. Han kom ikke tilbake til Norge, men bosatte seg i Tyskland. Han ble der resten av livet. Den ambisiøse maleren brukte besøk til hjemlandet som studieturer. På landsbygda i Norge møtte han et landlig miljø som hadde beholdt mye av autentisiteten. Her fant han endelig sitt livsverk: å forevige det virkelige Norge i rene og raffinerte bilder. Tidemands første skisser, studier og malerier om dette emnet er preget av et idyllisk, litt elegant uttrykk og fine maleriske verdier. Senere erstattet han trygt idyllen med en mer dramatisk spenning og et nøkternt syn på bøndenes liv.
Adolph Tidemand regnes som en av de fremste norske malerne på 1800-tallet. Som ingen andre før klarte han å fange de harde livene og tradisjonelle skikkene til de nordiske bøndene i sine malerier. Han inspirerte ikke bare dikterne i hjemlandet, inkludert Andreas Munch og Bjørnstarkn Bjørnson, men er fremdeles hovedpersonen i norsk romantikk den dag i dag. Andre halvdel av 1840-årene blir ofte forstått som den kunstneriske storhetstiden til Adolph Tidemand. Han skapte sine mest berømte verk som "Hochzeit in Hardanger" og "The Lonely Old" på høyden av hans suksess. Tidemands begynte sin karriere med malerier, som holdt en sterkt idealisert skildring av bøndene. Dette ga etter i hans senere arbeider; til fordel for en dramatisk og realistisk fremstilling av levekårene til den enkle landlige befolkningen og deres harde hverdag. Dette kan sees godt på malerier som "Fight at a Peasant Wedding" og "The Fanatics" fra hans sene arbeid.
Tidemand var en klassisk akademiker. Han likte en utmerket utdannelse som student til maleren Johan Ludvig Lund ved det anerkjente Kunstakademiet i København. Deretter ble han student i historiemaleri med Theodor Hildebrandt og Wilhelm Schadow i Düsseldorf. Det var der Tidemands drøm om å bli en vellykket historiemaler ble dannet. Allerede med sin første historiske komposisjon ("Gustav Vasa snakker til borgermesteren i Mora-kirken") var den unge maleren i stand til å tiltrekke seg oppmerksomheten til datidens kunstscene. Bildet, som viser en del av svensk historie, ble senere ervervet av Kunstverein Rheinland und Westfalen.
Et stipend gjorde det mulig for Tidemand å reise til Roma, hvor han ble kjent med italiensk maleri, noe som påvirket malestilen hans. Han kom ikke tilbake til Norge, men bosatte seg i Tyskland. Han ble der resten av livet. Den ambisiøse maleren brukte besøk til hjemlandet som studieturer. På landsbygda i Norge møtte han et landlig miljø som hadde beholdt mye av autentisiteten. Her fant han endelig sitt livsverk: å forevige det virkelige Norge i rene og raffinerte bilder. Tidemands første skisser, studier og malerier om dette emnet er preget av et idyllisk, litt elegant uttrykk og fine maleriske verdier. Senere erstattet han trygt idyllen med en mer dramatisk spenning og et nøkternt syn på bøndenes liv.
Side 1 / 2