En solnedgang som bader himmelen i en flammende oransje farge og innhyller landet i et mystisk lys – dette er gløden i Arthur Streetons «Fire#39;s On», et av Australias mest berømte malerier. Med noen få, målbevisste penselstrøk fanger Streeton ikke bare varmen og vidstraktheten i Outback, men også følelsen av en nasjon i vekst. I dette maleriet smelter naturens kraft og menneskelig drivkraft sammen, som om landskapet selv puster rytmen i australsk historie. Her, der lyset brenner annerledes enn noe annet sted i verden, begynner historien om australsk maleri: Det er preget av søken etter identitet, av konfrontasjonen med en hard, ofte uregjerlig naturverden, og av lengselen etter å gjøre det usynlige synlig. Australias kunsthistorie er et kaleidoskop av farger, lys og historier som strekker seg langt utover de berømte eukalyptusskogene og den endeløse Outback. Lenge før europeiske penselstrøk berørte landet, fortalte Australias urfolk – aboriginerne – sine drømmetidshistorier med oker, trekull og naturlige pigmenter på bark, steiner og senere på lerret. Disse eldgamle visuelle verdenene er ikke bare illustrasjoner, men levende kart, spirituelle guider og vitnesbyrd om en dyp forbindelse med landet. Selv i dag inspirerer de samtidskunstnere som Emily Kame Kngwarreye, hvis abstrakte, livlige malerier bærer arven fra forfedrene inn i nåtiden og skaper oppstyr på internasjonale utstillinger. Med ankomsten av europeiske nybyggere begynte et nytt kapittel: maleriet ble et speil av sosial omveltning. Mens tidlige koloniale malere som John Glover temmet landskapet i nesten europeiske akvareller, våget kunstnere fra den såkalte Heidelberg-skolen – inkludert Tom Roberts og Frederick McCubbin – seg ut i naturens blendende lys. De malte en plein air, inspirert av fargenes intensitet og det skimrende lyset, og skapte verk som autentisk fanget den australske holdningen til livet for første gang. Senere, på 1900-tallet, eksperimenterte kunstnere som Sidney Nolan med uttrykksfulle former og dristige farger for å gjenfortelle myter som historien om den fredløse Ned Kelly. Fotografi, mesterlig brukt av Max Dupain, fanget Sydneys byliv og strender i ikoniske svart-hvitt-bilder, mens grafikere som Margaret Preston utviklet en særegen stil med sine moderne tresnitt, ofte inspirert av aboriginsk kunst. Australias kunst er et eventyr som svinger mellom tradisjon og innovasjon, mellom lys og skygge, mellom drømmetid og nåtiden. Den inviterer oss til å se landet med nye øyne – enten det er i de lysende prikkene i et aboriginsk prikkmaleri, den livlige akvarellen i en Streeton eller den kjølige klarheten i et Dupain-fotografi. De som legger ut på denne reisen oppdager ikke bare mangfoldet på et kontinent, men også kunstens kraft til å fortelle historier som strekker seg langt utover lerret og papir.