Den britiske kunstneren Thomas H. Hunn var kjent for sine uttrykksfulle akvareller, som hovedsakelig skildrer landskap, hager og bygninger fra Storbritannia. Det som er slående ved første øyekast er at skildringene hans fremstår nærmest fotorealistiske og fanger lysstemningen til den respektive årstiden perfekt. Maleren står dermed allerede på terskelen til impresjonismen, en kunstbevegelse som lever mer av å formidle stemningsbelysning og følelser. I motsetning til i impresjonismen, skildrer Hunn imidlertid detaljene i landskapet tro mot originalen, noe som kunstnerisk bringer ham nærmere realismen. Avhengig av årstid utstråler maleriene til den britiske kunstneren en helt annen stemning, selv når de handler om samme tema. Dette blir spesielt tydelig i skildringen av hager, som Hunn gjentatte ganger valgte som motiv for sine malerier med stor hengivenhet. Spesielt slående er akvarellen October Morning in the Gardens, Loseley, Surrey, som kommer i toner av brunt, oransje og grått. Her bruker Hunn de dominerende fargene fra den gylne oktober og bader hele scenen i et gyllenbrunt lys – kontrastert av den overskyede, grå himmelen så typisk for høsten. I full kontrast står maleriet The Pansy Garden, Munstead Wood, Surrey, som viser mer av tonene fra senvåren og forsommeren. Delikate pastelltoner og en strålende blomsterprakt er fokus i dette oljemaleriet, som fremstår betydelig lysere og mer delikat enn tilfellet er med bildet »October Morning in the Gardens, Loseley, Surrey«, som er badet i varm oransje. Hunn gjengir ikke bare lysstemningene fra forskjellige årstider perfekt og fotorealistisk. Han evner også å vekke ulike følelser hos betrakteren ved hjelp av sine landskapsskildringer. Mens «October Morning» utstråler en viss komfort, bringer «The Pansy Garden» med seg en letthet som er så typisk for de varme månedene. Hans verk «Soluret i rosehagen», en akvarell som ser ut som et fotografi av en hage midtsommers, som ble tatt midt på dagen, er spesielt detaljert i skildringen av hagelandskapets flora.

Senere arbeider av den britiske maleren fokuserer enda mer på å formidle lysstemninger og viser en tydelig referanse til impresjonismen. Dette gjelder spesielt bildet hans «A Quiet River», som utfolder sin fulle billedvirkning med lys- og skyggespillet på vannoverflaten. Landskapsdetaljer vises fortsatt på en fotorealistisk og svært detaljert måte, men vannflaten virker nesten gjennomtrengelig og som et stort speil som reflekterer stemningen som landskapet har på betrakteren. Her er detaljene i landskapet uskarpe og brutt av de lette krusningene fra vannet.