En kjølig morgentåke legger seg over Haarlems kanaler idet Barend Gael, født rundt 1630, setter opp staffeliet sitt ved vannkanten. Den nederlandske byen lever i gullalderen, og Gael er i hjertet av byen: han observerer lysets spill på vannet, den travle aktiviteten til byfolket og trærne som svaier i vinden. Verkene hans er preget av en mesterlig beherskelse av landskapsmaleri, karakterisert av fint tegnekunstverk, detaljerte komposisjoner og atmosfærisk bruk av lys. Gael, sannsynligvis født i Haarlem og senere død i Amsterdam, tilhører generasjonen malere som fanget det nederlandske landskapet i alle dets fasetter. Maleriene hans skildrer ofte vide, åpne horisonter, krysset av elver og veier, omkranset av gårdshus og kvegflokker. Fargepaletten er behersket, dominert av jordfarger og milde overganger som får betrakteren til å føle seg som en del av scenen. Han utmerket seg i å fange det skiftende været og det unike lyset i Nederland - enten det er den diffuse gløden fra en overskyet dag eller de gylne refleksjonene fra en nedgående sol. Komposisjonene hans er balanserte, ofte med et sentralt fokuspunkt som en vindmølle, en bro eller en gruppe mennesker. Gaels teknikk avslører nøye observasjon av naturen: den delikate penselføringen i trærnes blader, refleksjonene i vannet og den realistiske skildringen av dyr og mennesker demonstrerer hans håndverk. Selv om han ikke er blant de mest berømte malerne i sin tid, er verkene hans et verdifullt vitnesbyrd om nederlandsk maleri fra 1600-tallet. De inviterer betrakteren til å fordype seg i en svunnen verden der natur og dagligliv eksisterer i harmonisk balanse.