Oppdag 6 kunstnere fra Portugal

Når jeg – Amadeo de Souza-Cardoso – rusler gjennom Lisboas smale gater i dag, kjenner jeg fargene fra Atlanterhavet og lyset fra den sørlige solen danse på skisseblokken min. For meg er portugisisk kunst den evige dialogen mellom lengsel og oppvåkning, mellom melankoli og tørst etter oppdagelse. Maleriet vårt puster saudade, den uoversettelige følelsen av bittersøt vemod som gir gjenklang i hvert penselstrøk. Men det er også preget av nysgjerrigheten som en gang drev sjømennene våre ut i verden – og som fikk kunstnere til å veve sammen utenlandske påvirkninger med lokale motiver. En enkelt akvarell her kan fortelle hele historien om et land: de blå azulejoene som speiler seg i vinduene, det gylne lyset som danser på de hvite husene, og skyggene fra fikentrærne som legger seg over papiret som minner. I verkene til José Malhoa, for eksempel, krønikeskriveren av portugisisk hverdagsliv, skinner fargene fra folkefester og det stille livet i landsbyene sterkt. Oljemaleriene hans er som vinduer inn i en verden der det enkle livet blir til poesi. Men moderniteten har også satt sine spor: i mine egne eksperimenter med farge og form, i de dristige linjene til Maria Helena Vieira da Silva, som oversetter byens labyrint til abstrakte komposisjoner, eller i de uttrykksfulle portrettene til Paula Rego, som dissekerer den portugisiske sjelen med sine etsninger og pasteller – møter vi gjentatte ganger samspillet mellom tradisjon og innovasjon. Noen ganger er en enkelt detalj nok til å fange det unike ved portugisisk kunst: skyggen av en fiskebåt som strekker seg inn i det uendelige i et fotografi av Helena Almeida; det svake lysskimmeret på en gammel vegg, fanget i en gouache av Júlio Pomar. Portugisisk kunst er aldri høylytt, aldri påtrengende – den hvisker, den lokker, den forteller historier mellom linjene. Og den er dypt påvirket av landskapet, havet, vinden som rufser fargene på papiret. De som engasjerer seg i denne kunsten, oppdager ikke bare et land, men en hel verden av lys, farger og følelser – en verden som utfolder seg på nytt i hvert trykk, i hver tegning, i hvert maleri.